Skip to main content

11  Det utforskende arbeidet

Gjennom boka har du lært verktøyene: å samle og rydde data, beskrive dem med grafer og mål, finne sammenhenger, regne med sannsynlighet, og si hvor sikre vi kan være. I dette kapittelet setter du alt sammen i et eget utforskende arbeid: en undersøkelse der du selv velger problemstilling, finner eller samler data, analyserer dem og presenterer resultatet. Det er den samme prosessen som i undersøkelsene i hver del av boka, men nå uten stillas. Kapittelet er også forberedelse til muntlig eksamen, der du presenterer et slikt arbeid.

Gjennom hele kapittelet følger vi ett eksempel: et utforskende arbeid om hvor i Norge det blir født mange barn.

Åpne notatboka «Utforskende arbeid», en mal med alle stegene, datasettene fra boka og verktøyene du trenger. Du kan også laste opp dine egne data.

Last ned oppgaveheftet for kapittel 11 (PDF): oppsummering, gjennomregnede eksempler og oppgaver med fasit, til arbeid uten PC.

Læringsmål

Etter å ha arbeidet med kapittelet skal du kunne

  • formulere en tydelig, statistisk problemstilling og lage en plan for å undersøke den,
  • finne eller samle relevante data, og ta hensyn til personvern,
  • velge passende metoder for analysen og begrunne valgene,
  • vurdere gyldighet, feilkilder og usikkerhet,
  • presentere et utforskende arbeid skriftlig og muntlig, og kommunisere usikkerhet.

11.1 Utforskende arbeid

Seksjonen følger de fire stegene i den statistiske undersøkelsesprosessen fra 1.1.1: formulere spørsmål, samle data, analysere og tolke. Hvert delkapittel tar for seg en del av arbeidet.

11.1.1 Problemstilling og plan

«Jeg vil skrive om fødsler.» Det er et tema, ikke en problemstilling. Hva med fødsler? Hvor mange? Hvor? Når? Hvorfor? En god undersøkelse starter med et presist spørsmål som kan besvares med data. Det kan ta tid å komme dit, men det er den viktigste delen av hele arbeidet: Et uklart spørsmål gir en uklar analyse.

Læringsmål

Etter dette delkapittelet skal du kunne

  • gjøre et tema om til en tydelig, statistisk problemstilling,
  • bestemme hvilke variabler og hvilken populasjon undersøkelsen handler om,
  • velge datakilde og ta hensyn til personvern,
  • lage en plan for arbeidet.

Fra tema til problemstilling

RegelEn god problemstilling

En god problemstilling for et utforskende arbeid i statistikk

  • er et statistisk spørsmål: Svaret avhenger av data som varierer (1.1.1),
  • er avgrenset: Det er klart hvilken populasjon og hvilken tidsperiode det gjelder,
  • er målbar: Det er klart hvilke variabler som trengs, og de kan måles,
  • er gjennomførbar: Dataene finnes eller kan samles inn i løpet av den tiden du har,
  • er interessant: Svaret er ikke opplagt på forhånd, og noen kan ha nytte av det.

Ofte er det lurt å ha et hovedspørsmål og to–tre underspørsmål som deler det opp.

Gjør temaet «fødsler» om til en problemstilling med underspørsmål.

Velg en populasjon (kommunene i Norge, 2025) og en variabel som kan sammenliknes mellom dem.

Problemstilling: Hvilke kjennetegn har kommunene der det blir født mange barn i forhold til folketallet?

Underspørsmål:

  1. Hvor mye varierer antall fødte per \(1000\) innbyggere mellom kommunene i 2025?
  2. Henger fødselstallet sammen med inntekt, utdanning eller hvor mange som bor i hver husholdning?
  3. Er forskjellene mellom små kommuner større enn mellom store, og hvorfor?

Populasjonen er de \(357\) kommunene. Hovedvariabelen er fødselsraten: antall levendefødte i 2025 per \(1000\) innbyggere. Den er bedre enn antall fødte, fordi store kommuner ellers alltid ville fått flest.

Variabler og data

Når problemstillingen er klar, lager du en liste over variablene, hvilken type de er (1.1.2), og hvor dataene skal komme fra.

DefinisjonPrimærdata og sekundærdata
  • Primærdata samler du inn selv, for eksempel med en spørreundersøkelse, et forsøk eller målinger.
  • Sekundærdata er samlet inn av andre, for eksempel SSB, Norsk klimaservicesenter, Folkehelseinstituttet eller idrettsforbund (1.2.1).

Sekundærdata fra SSB er ofte store, pålitelige og dekker hele befolkningen. Primærdata kan svare på spørsmål ingen andre har stilt, men utvalget blir som regel lite, og det krever god planlegging (1.3).

Lag en tabell over variablene i fødselsundersøkelsen.

Fødselsraten og personer per husholdning må regnes ut fra andre variabler.

Variabel Type Kilde
Fødte i 2025 Numerisk, diskret SSB 04231
Folketall 2026 Numerisk, diskret SSB 07459
Fødselsrate Numerisk, kontinuerlig Regnes ut
Medianinntekt Numerisk, kontinuerlig SSB 06944
Høyere utdanning (%) Numerisk, kontinuerlig SSB 09429
Personer per husholdning Numerisk, kontinuerlig Regnes ut

Alle dataene er sekundærdata for hele populasjonen, så det er ikke noe utvalg. Folketallet er fra 1. januar 2026 og inntekten fra 2024, så årene er ikke helt like. Det tar vi med som en begrensning.

Personvern

Når du samler primærdata om personer, må du ta hensyn til personvern:

RegelPersonvern i egne undersøkelser
  • Spør bare om det du trenger for å svare på problemstillingen.
  • Undersøkelsen skal være anonym: Ingen navn, og ikke så mange bakgrunnsopplysninger at enkeltpersoner kan kjennes igjen (for eksempel kjønn, klasse og idrett sammen i en liten gruppe).
  • Ikke spør om sensitive opplysninger som helse, religion, politisk syn eller seksuell legning uten at det er avklart med læreren.
  • Deltakelsen skal være frivillig, og deltakerne skal vite hva svarene brukes til.
  • Slett rådataene når arbeidet er ferdig, og del bare oppsummerte resultater.

Planen

Lag en plan for fødselsundersøkelsen med metoder og tidsbruk. Arbeidet skal gjøres på fire skoletimer.

Følg de fire stegene i undersøkelsesprosessen.

Time Arbeid Metoder
1 Hente og koble data, regne ut fødselsrate og personer per husholdning pandas
2 Beskrive fødselsraten Histogram, gjennomsnitt, median, kvartiler, uteliggere
3 Sammenhenger med de andre variablene Punktdiagram, \(r\), regresjon
4 Vurdering og rapport Feilkilder, årsak, store talls lov

Underveis noterer vi alle valg og begrunnelser, så de kan brukes i rapporten og på eksamen.

AdvarselVanlige feil
  • Problemstillingen er for vid («Hvordan påvirker sosiale medier ungdom?») eller ikke statistisk («Hvor mange innbyggere har Bergen?»).
  • Variablene er ikke målbare, for eksempel «lykke» uten at det er bestemt hvordan den skal måles.
  • Planen er for stor. Det er bedre å svare grundig på et lite spørsmål enn overfladisk på et stort.
  • Personopplysninger samles inn uten at det trengs, eller uten anonymitet.

Oppgaver

Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere.

Nivå 1

Er problemstillingen god for et utforskende arbeid i statistikk?

Hva er folketallet i Tromsø?
Sover elever som trener mye, lengre enn elever som trener lite?
Hvordan påvirker klimaendringer verden?
Har andelen unge som bruker TikTok, økt fra 2023 til 2025?

Er dataene primærdata eller sekundærdata?

En spørreundersøkelse du lager i klassen.
Folketall fra SSB.
Målinger av reaksjonstid som du gjør selv.
Resultater fra et skirenn hentet fra nettsiden til arrangøren.
Nivå 2

Lise vil skrive om «ungdom og søvn». Lag en problemstilling med to underspørsmål, og skriv opp variablene med type og datakilde.

Jonas lager en spørreundersøkelse i klassen sin med \(24\) elever. Han spør om kjønn, hvilken idrett eleven driver med, om eleven har hatt en skade det siste året, og hvor mye eleven trener. Hva er problematisk med personvernet, og hvordan kan han rette det opp?

Kodeoppgaver

Oppgaven skal løses uten PC. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.

Hva blir utskriften?

fodte = [283, 12, 51]
folketall = [22074, 1415, 4800]
for f, n in zip(fodte, folketall):
    print(round(f / n * 1000, 1))

Skriv det første tallet i utskriften i svarfeltet.

Utfordringer

Velg et tema du er interessert i. Lag en problemstilling med underspørsmål, en variabeltabell, en datakilde og en plan for fire skoletimer. Bruk sjekklisten for en god problemstilling, og forklar hvorfor problemstillingen din oppfyller hvert punkt.

Oppsummering

God problemstilling

Statistisk, avgrenset, målbar, gjennomførbar og interessant.

Data

Primærdata (samler selv) eller sekundærdata (andres).

Plan

Variabler med type og kilde, metoder og tidsbruk for hvert steg.

  • Et lite, presist spørsmål er bedre enn et stort og uklart.
  • Ta hensyn til personvern når du samler inn data om personer.

11.1.2 Analyse og vurdering

Med data og en plan på plass kommer analysen. Du har mange verktøy fra boka, og det er lett å bruke alle. Men et godt utforskende arbeid bruker de metodene som svarer på problemstillingen, og begrunner valgene. Like viktig er vurderingen: Hvor mye kan vi stole på svaret, og hva kan forklare det vi ser?

Læringsmål

Etter dette delkapittelet skal du kunne

  • velge metoder som passer til problemstillingen og variablene,
  • gjennomføre og tolke analysen i konteksten,
  • vurdere gyldighet, feilkilder og usikkerhet,
  • drøfte om en sammenheng kan skyldes årsak.

Velge metode

RegelHvilken metode?
  • Én kategorisk variabel. Graf: søylediagram. Mål og metoder: andeler, konfidensintervall, test for andel.
  • Én numerisk variabel. Graf: histogram, boksplott. Mål og metoder: gjennomsnitt, median, standardavvik, kvartiler, konfidensintervall, test for gjennomsnitt.
  • To kategoriske variabler. Graf: grupperte søyler. Mål og metoder: krysstabell, betinget andel.
  • Numerisk mot kategorisk. Graf: boksplott side om side. Mål og metoder: gjennomsnitt og median per gruppe.
  • To numeriske variabler. Graf: punktdiagram. Mål og metoder: \(r\), regresjonslinje, residualer.
  • Utvikling over tid. Graf: linjediagram. Mål og metoder: endring, trend.

Velg sentralmål og spredningsmål etter formen på fordelingen (3.3.1): median og kvartilbredde for skjeve data, gjennomsnitt og standardavvik for symmetriske.

Analysen

Fødselsraten i de \(357\) kommunene har gjennomsnitt \(8{,}58\), median \(8{,}64\) og standardavvik \(2{,}09\) fødte per \(1000\) innbyggere. Første og tredje kvartil er \(7{,}35\) og \(9{,}98\). For hele landet er raten \(9{,}84\). Beskriv fordelingen, og forklar hvorfor raten for hele landet er høyere enn gjennomsnittet for kommunene.

Kilde: SSB, tabell 04231 og 07459.

Hvordan regnes landets rate ut, og hvordan regnes gjennomsnittet for kommunene ut? Hvilke kommuner teller mest i hver av dem?

Fordelingen er omtrent symmetrisk, med toppen rundt \(8\)–\(10\). Gjennomsnitt og median er nesten like. De midterste halvdelen av kommunene har mellom \(7{,}4\) og \(10{,}0\) fødte per \(1000\) innbyggere. Med \(1{,}5\)-regelen (3.2.2) er det \(4\) uteliggere nederst og \(2\) øverst, blant dem Røyrvik med ingen fødsler og Vevelstad med \(14{,}7\).

Gjennomsnittet for kommunene gir hver kommune samme vekt, så Utsira teller like mye som Oslo. Landets rate er alle fødte delt på alle innbyggere, så store kommuner teller mest. Byene, særlig Oslo med \(12{,}7\), har høyere fødselsrate enn de små kommunene, og derfor blir landets rate høyere. Det er et eksempel på at et gjennomsnitt av andeler ikke er det samme som andelen for alle (5.4.3).

Korrelasjonen mellom fødselsraten og de andre variablene er:

Variabel \(r\)
Medianinntekt \(0{,}39\)
Personer per husholdning \(0{,}39\)
Høyere utdanning \(0{,}29\)

Punktdiagrammet viser fødselsraten mot personer per husholdning. Hold over et punkt for å se kommunen. Tolk sammenhengen.

Hvor sterk er sammenhengen? Hvor mye av variasjonen forklarer den? Se etter uteliggere.

Sammenhengen er positiv og moderat: Kommuner med store husholdninger har som regel flere fødte per innbygger. \(R^2 = 0{,}39^2 \approx 0{,}15\), så personer per husholdning forklarer bare omtrent \(15\ \%\) av variasjonen. Regresjonslinja er \(y = 5{,}7x - 3{,}7\): For hver ekstra \(0{,}1\) person per husholdning er fødselsraten i gjennomsnitt \(0{,}57\) høyere.

Spredningen er stor, særlig blant de små kommunene, som ligger både helt øverst og helt nederst. Oslo er en tydelig uteligger: få personer per husholdning (\(1{,}99\)), men en høy fødselsrate (\(12{,}7\)).

Vurdering

Analysen gir tall. Vurderingen avgjør hva tallene betyr. Den skal svare på tre spørsmål.

RegelVurdering av en undersøkelse
  1. Gyldighet: Måler variablene det vi vil måle? Er dataene pålitelige? Er utvalget representativt (1.3.3)?
  2. Usikkerhet: Hvor mye kan tilfeldigheter forklare? Bruk konfidensintervaller, tester, eller store talls lov.
  3. Årsak: Er det en observasjonsstudie? Hvilke andre forklaringer finnes: omvendt årsak, bakenforliggende variabler eller tilfeldigheter (4.1.3)?

Vurder analysen av fødselsraten etter de tre punktene.

Tenk på små kommuner, på hva som kommer først av barn og store husholdninger, og på hvem som får barn.

Gyldighet: Dataene er fra SSB og dekker alle kommunene, så de er pålitelige og ikke et utvalg. Men folketallet er fra 2026, inntekten fra 2024 og fødslene fra 2025. Fødselsraten måler fødte per innbygger, ikke hvor mange barn hver kvinne får. Det er et annet mål.

Usikkerhet: I en kommune med \(500\) innbyggere svarer én fødsel til \(2\) fødte per \(1000\). Små kommuner kan derfor få svært høye eller lave rater av rene tilfeldigheter, slik vi så for andelen gutter i 5.1.1. Standardavviket for fødselsraten er \(2{,}87\) for kommuner under \(2000\) innbyggere og \(1{,}56\) for kommuner over \(5000\). Uteliggerne er nesten bare små kommuner, og vi bør være forsiktige med å tolke dem.

Årsak: Sammenhengen med personer per husholdning går trolig delvis motsatt vei: Når det blir født barn, blir husholdningene større (omvendt årsak). Den viktigste bakenforliggende variabelen er trolig alderen i kommunen: Kommuner med mange unge voksne mellom \(25\) og \(40\) år får flere barn. Det forklarer også Oslo, som har mange unge voksne, men små husholdninger fordi mange bor alene. Vi har ikke aldersdata for kommunene i datasettet, så det er et naturlig neste steg.

AdvarselVanlige feil
  • Å bruke alle metodene i boka i stedet for dem som svarer på problemstillingen.
  • Å la tallene stå uten tolkning i konteksten.
  • Å konkludere med årsak fra en observasjonsstudie.
  • Å glemme usikkerheten: små utvalg eller små kommuner, feilmargin og utvalgsvariasjon.
  • Å glemme at gjennomsnittet av andeler for grupper ikke er det samme som andelen for alle.

Oppgaver

Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere.

Nivå 1

Hvilken graf passer best?

Søvn for elever på Vg1, Vg2 og Vg3.
Andelen som tar buss, sykler eller går til skolen.
Sammenhengen mellom treningstid og hvilepuls.
Antall fødte per år fra 1972 til 2025.

Hvilken feilkilde er det mest snakk om?

Bare elevene som var på skolen fredag, svarte på undersøkelsen.
Spørsmålet var «Er du enig i at skolen burde ha bedre mat?»
Elevene oppga søvnen sin etter hukommelsen fra forrige uke.
Nivå 2

I en skole med to klasser er andelen som trener ukentlig \(80\ \%\) i klasse A med \(30\) elever og \(50\ \%\) i klasse B med \(10\) elever. Ola sier at \(65\ \%\) av elevene trener ukentlig. Hva er feil, og hva er riktig?

En elev har funnet at kommuner med høy medianinntekt har høyere fødselsrate (\(r = 0{,}39\)) og konkluderer: «Når folk tjener mer, får de flere barn.» Vurder konklusjonen.

Kodeoppgaver

Oppgaven skal løses uten PC. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.

Hva blir utskriften?

fodte = [9287, 5, 12]
folketall = [728714, 477, 1415]
snitt = 0
for f, n in zip(fodte, folketall):
    snitt = snitt + f / n * 1000
print(round(snitt / 3, 1))
print(round(sum(fodte) / sum(folketall) * 1000, 1))

Skriv det siste tallet i utskriften i svarfeltet.

Utfordringer

Bruk kodecellen. Den kobler datasettene og regner ut korrelasjonen mellom fødselsraten og personer per husholdning for alle kommunene og for kommunene med minst \(5000\) innbyggere. Hva skjer med korrelasjonen, og hvorfor?

Oppsummering

Velge metode

Etter spørsmålet og variabeltypene: én eller to variabler, kategorisk eller numerisk.

Vurdering

Gyldighet, usikkerhet og årsak.

Årsak

Omvendt årsak, bakenforliggende variabler eller tilfeldigheter?

  • Begrunn hvert metodevalg ut fra problemstillingen.
  • Små grupper kan gi ekstreme verdier av rene tilfeldigheter.

11.1.3 Presentere og kommunisere usikkerhet

En god analyse er ikke nok. Resultatet må presenteres slik at andre forstår hva du har funnet, hvor sikkert det er, og hva det ikke sier. Det gjelder både i en skriftlig rapport og på muntlig eksamen, der du presenterer et utforskende arbeid og svarer på spørsmål om det.

Læringsmål

Etter dette delkapittelet skal du kunne

  • bygge opp en rapport om et utforskende arbeid,
  • lage figurer og tabeller som viser det viktigste,
  • formulere resultater med riktig grad av sikkerhet,
  • forberede en muntlig presentasjon.

Rapporten

RegelOppbygging av en rapport
  1. Innledning: Tema, problemstilling og underspørsmål, og hvorfor de er interessante.
  2. Data og metode: Datakilder, populasjon og utvalg, variabler, og hvilke metoder du bruker og hvorfor.
  3. Resultater: Figurer, tabeller og tall, med kort tolkning.
  4. Drøfting: Gyldighet, usikkerhet og mulige forklaringer, inkludert årsak.
  5. Konklusjon: Kort svar på problemstillingen, med usikkerheten.
  6. Kilder: Alle datakilder med tabellnummer og dato.

Figurer

En god figur viser én ting tydelig. Den har titler på aksene med enheter, kilde, og ikke mer pynt enn nødvendig. Se sjekklisten i 2.3.1 for grafer som villeder: kuttede akser, utsnitt og 3D.

Språk for usikkerhet

Statistikk gir sjelden sikre svar. Ordvalget skal vise hvor sikkert resultatet er.

RegelFormulere resultater
Resultat Formulering
Konfidensintervall «Vi er \(95\ \%\) sikre på at andelen ligger mellom \(17\ \%\) og \(24\ \%\).»
Signifikant test «Dataene gir sterke bevis for at …» (oppgi p-verdien)
Ikke signifikant «Dataene gir ikke grunnlag for å si at …» (ikke: «Vi har vist at det ikke er noen forskjell.»)
Sammenheng «… henger sammen med …», «… har som regel …» (ikke: «… fører til …»)
Lite datagrunnlag «… tyder på …», «… men utvalget er lite»

Skriv en konklusjon på fire–fem setninger for fødselsundersøkelsen, med riktig grad av sikkerhet.

Svar på problemstillingen, oppgi styrken på sammenhengene, og ta med de viktigste forbeholdene.

Fødselsraten varierte fra \(0\) til \(14{,}7\) fødte per \(1000\) innbyggere mellom kommunene i 2025, men de fleste kommunene lå mellom \(7\) og \(10\). De ekstreme verdiene var nesten bare i små kommuner, der tilfeldigheter betyr mye. Kommuner med høy medianinntekt og store husholdninger hadde som regel høyere fødselsrate, men sammenhengene var moderate (\(r = 0{,}39\)) og forklarte bare omtrent \(15\ \%\) av variasjonen. Siden dette er en observasjonsstudie, kan vi ikke si at inntekt eller husholdningsstørrelse er årsaken. Alderen i befolkningen er trolig en viktig bakenforliggende variabel, og det bør undersøkes videre.

Muntlig eksamen

På muntlig eksamen i Statistikk får du en forberedelsesdel der du arbeider med et utforskende arbeid, og så en eksamen der du presenterer og samtaler med eksaminator og sensor. Lærerne dine gir de nøyaktige rammene.

RegelPresentasjonen
  • Start med problemstillingen og hvorfor den er interessant.
  • Vis få, gode figurer og forklar hva de viser. Pek på det viktigste.
  • Begrunn valgene dine: datakilde, metoder, hvorfor median og ikke gjennomsnitt, hvorfor en ensidig test.
  • Vær ærlig om usikkerheten og begrensningene. Det viser at du forstår faget.
  • Avslutt med konklusjonen og hva du ville undersøkt videre.
  • Øv på samtalen: Forbered deg på spørsmål som «Hvorfor valgte du …?», «Hva hadde skjedd hvis …?» og «Kan dette skyldes tilfeldigheter?»
AdvarselVanlige feil
  • For mange figurer og tall, uten at noe blir forklart.
  • Å skrive «bevist» eller «fører til» når det er en sammenheng i en observasjonsstudie.
  • Å skjule svakheter i stedet for å drøfte dem.
  • Å glemme kildene, eller å oppgi «internett» som kilde.
  • Konklusjon uten usikkerhet, eller usikkerhet uten konklusjon.

Oppgaver

Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere.

Nivå 1

Hvilken del av rapporten hører det til?

«Vi brukte SSB-tabell 05307 med \(651\) respondenter.»
«Utvalget kan være skjevt, fordi …»
«Andelen røykere var \(20{,}4\ \%\) (KI \(17{,}3\)–\(23{,}5\ \%\)).»

En test gir p-verdi \(0{,}23\) for forskjellen mellom to grupper. Hvilken formulering er riktig?

Nivå 2

Skriv om setningene slik at de viser riktig grad av sikkerhet.

«Undersøkelsen beviser at elever som spiser frokost, får bedre karakterer.» (Observasjonsstudie, \(r = 0{,}2\).)
«\(62\ \%\) av elevene er fornøyde med kantina.» (Tilfeldig utvalg på \(100\) elever.)

Du presenterer fødselsundersøkelsen på muntlig eksamen. Sensor spør: «Vevelstad har høyest fødselsrate i landet. Er det et godt sted å bo for barnefamilier?» Hva svarer du?

Kodeoppgaver

Oppgaven skal løses uten PC. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.

Hva blir utskriften?

x = 62
n = 100
p = x / n
m = 1.96 * (p * (1 - p) / n)**0.5
print(f"{100*p:.0f} % ± {100*m:.1f} prosentpoeng")

Skriv tallet etter ± i svarfeltet.

Utfordringer

Lag en presentasjon på fem minutter av et utforskende arbeid, ditt eget eller fødselsundersøkelsen. Bruk høyst tre figurer. Skriv også tre spørsmål du tror sensor kan stille, og svarene dine.

Oppsummering

Rapporten

Innledning, data og metode, resultater, drøfting, konklusjon, kilder.

Usikkerhet

Konfidensintervall, p-verdi og forbehold, med presise ord.

Presentasjonen

Problemstilling, få figurer, begrunnede valg, ærlig vurdering, konklusjon.

  • «Henger sammen med» er ikke det samme som «fører til».
  • Å beholde \(H_0\) er ikke det samme som å vise at det ikke er noen forskjell.

11.2 Oppgaver

Oppgavene blander stoff fra hele kapittelet.

Velg ett av temaene og lag en kort plan: problemstilling, variabler med type, datakilde, metoder og to mulige feilkilder.

Skjermtid og søvn blant elever.
Medietid i Norge over tid (medietid.csv).
Inntekt i kommunene i ulike fylker (inntekt-kommuner-2024.csv).

En elev har undersøkt «Er det sunt å spille dataspill?» med en nettundersøkelse som ble delt på Snapchat. \(85\) svarte. \(70\ \%\) av dem som spilte mer enn to timer om dagen, svarte at de følte seg «helt fine». Eleven konkluderer med at dataspill er sunt. Gi eleven tre konkrete råd.

11.3 Oppsummering

Problemstilling og plan

God problemstilling

Statistisk, avgrenset, målbar, gjennomførbar og interessant.

Data

Primærdata eller sekundærdata. Ta hensyn til personvern.

Analyse og vurdering

Metode

Etter spørsmålet og variabeltypene.

Vurdering

Gyldighet, usikkerhet og årsak.

Presentasjon

Rapporten

Innledning, data og metode, resultater, drøfting, konklusjon, kilder.

Usikkerhet i ord

«Vi er \(95\ \%\) sikre på …», «henger sammen med», «gir ikke grunnlag for å si …»

  • Et godt utforskende arbeid svarer grundig på et avgrenset spørsmål og er ærlig om usikkerheten.