Skip to main content

5  Sannsynlighet

Blir det gutt eller jente? Lander tegnestiften med spissen opp? Vinner laget straffesparkkonkurransen? Vi kan ikke vite utfallet på forhånd, men vi kan si noe om hvor ofte det skjer i det lange løp. I dette kapittelet ser vi hvordan tilfeldighet oppfører seg når et forsøk gjentas mange ganger, og hvordan vi kan simulere tilfeldige forsøk med Python. Vi lager sannsynlighetsmodeller, teller utfall, kombinerer hendelser og regner med krysstabeller, venndiagram og sannsynlighetstrær.

Last ned oppgaveheftet for kapittel 5 (PDF): oppsummering, gjennomregnede eksempler og oppgaver med fasit, til arbeid uten PC.

Læringsmål

Etter å ha arbeidet med kapittelet skal du kunne

  • forklare tilfeldighet, relativ frekvens og store talls lov,
  • simulere stokastiske forsøk med Python og sammenlikne med teorien,
  • forklare og bruke begrepene utfall, utfallsrom, hendelse og sannsynlighetsmodell,
  • telle utfall systematisk med lister, tabeller og multiplikasjonsprinsippet,
  • bruke snitt, union og komplement, og regne med venndiagram og addisjonssetningen,
  • finne betingede sannsynligheter i krysstabeller,
  • avgjøre om hendelser er uavhengige, og bruke produktsetningen,
  • regne med sannsynlighetstrær og loven om total sannsynlighet.

5.1 Tilfeldighet og simulering

Seksjonen handler om hva sannsynlighet betyr: Den relative frekvensen i mange gjentatte forsøk stabiliserer seg, og den verdien kaller vi sannsynligheten. Med simulering kan vi gjenta et forsøk tusenvis av ganger på et øyeblikk.

5.1.1 Tilfeldighet

Kast en tegnestift \(20\) ganger. Lander den med spissen opp eller på siden? Du kan ikke vite det før du kaster, og det er ikke sikkert du får det samme som sidemannen. Men slår hele klassen sammen resultatene sine, blir andelen med spissen opp overraskende stabil.

Det samme gjelder fødsler. Ingen kan si om neste barn som blir født i Norge, blir en gutt eller en jente. Men i 2025 ble det født \(28\,388\) gutter og \(27\,013\) jenter, og andelen gutter har vært mellom \(50{,}9\ \%\) og \(51{,}8\ \%\) hvert eneste år siden 1972. Tilfeldighet er uforutsigbar i det enkelte tilfellet, men forutsigbar i det lange løp.

Læringsmål

Etter dette delkapittelet skal du kunne

  • forklare hva et stokastisk forsøk er,
  • regne ut relativ frekvens,
  • forklare store talls lov, og bruke relativ frekvens til å anslå en sannsynlighet.

Stokastiske forsøk og relativ frekvens

DefinisjonStokastisk forsøk og relativ frekvens

Et stokastisk forsøk (tilfeldig forsøk) er et forsøk der vi ikke kan vite resultatet på forhånd, og som kan gjentas under de samme forholdene. Hvert mulig resultat kalles et utfall.

Gjentar vi forsøket \(n\) ganger og en hendelse inntreffer \(k\) av gangene, er \(k\) frekvensen og

\[ \text{relativ frekvens} = \frac{k}{n} \]

Relativ frekvens er en andel, et tall mellom \(0\) og \(1\). Ganger vi med \(100\), får vi andelen i prosent.

Ida kastet en tegnestift \(50\) ganger og fikk spissen opp \(31\) ganger. Hele klassen kastet til sammen \(600\) ganger og fikk spissen opp \(348\) ganger.

  1. Finn den relative frekvensen for spissen opp hos Ida og i hele klassen.
  2. Hvilket tall stoler du mest på?

Del antall ganger med spissen opp på antall kast.

  1. Ida: \(\dfrac{31}{50} = 0{,}62\). Klassen: \(\dfrac{348}{600} = 0{,}58\).
  2. Klassens tall, fordi det bygger på mange flere kast. Med bare \(50\) kast kan tilfeldigheter gi et tall et stykke unna det vi ville fått i det lange løp.

Store talls lov

Figuren viser en simulering av \(1000\) terningkast. Kurven er den relative frekvensen av seksere etter hvert kast. Trykk på «Spill av».

I starten hopper kurven mye. De åtte første kastene ga ingen sekser, så andelen var \(0\). Den første sekseren kom i kast nummer \(9\), og da ble andelen \(\frac{1}{9} \approx 0{,}11\). Etter hvert roer kurven seg og legger seg nær den stiplede linja ved \(\frac{1}{6} \approx 0{,}167\). Etter \(1000\) kast er andelen \(0{,}159\).

RegelStore talls lov

Når et stokastisk forsøk gjentas mange ganger, kommer den relative frekvensen av en hendelse nærmere og nærmere et fast tall. Dette tallet er sannsynligheten for hendelsen.

Vi kan derfor anslå en sannsynlighet med den relative frekvensen i mange forsøk. Jo flere forsøk, jo bedre er anslaget.

NoteTre måter å finne sannsynligheter på
  • Symmetri: En vanlig terning har seks like sider, så hver side har sannsynlighet \(\frac{1}{6}\).
  • Data: Andelen gutter blant alle fødte i mange år gir sannsynligheten for at et barn blir en gutt.
  • Skjønn: Sannsynligheten for at det regner i morgen, eller at et lag vinner en finale, bygger på erfaring og vurderinger. Slike forsøk kan ikke gjentas under de samme forholdene.

Figuren viser andelen gutter blant alle levendefødte i Norge hvert år fra 1972 til 2025.

Kilde: SSB, tabell 04231.

I alt ble det født \(1\,573\,737\) gutter og \(1\,490\,304\) jenter i disse årene.

  1. Anslå sannsynligheten for at et barn blir en gutt.
  2. Andelen varierer fra år til år. Betyr det at sannsynligheten endrer seg?

Bruk alle årene samlet. Hvor mange barn blir født hvert år?

  1. Til sammen ble det født \(1\,573\,737 + 1\,490\,304 = 3\,064\,041\) barn, og \(\dfrac{1\,573\,737}{3\,064\,041} \approx 0{,}514\). Sannsynligheten er omtrent \(51{,}4\ \%\).
  2. Ikke nødvendigvis. Selv om sannsynligheten er den samme hvert år, vil andelen variere litt på grunn av tilfeldigheter, slik som kurven for terningen. Variasjonen er liten fordi det blir født rundt \(55\,000\) barn hvert år. Andelen ligger hele tiden mellom \(0{,}509\) og \(0{,}518\), uten noen tydelig trend.

Hvert punkt er en kommune. Punktdiagrammet viser antall fødte i 2025 og andelen gutter blant dem. Hold over et punkt for å se kommunen. Hvorfor har de små kommunene de mest ekstreme andelene?

Kilde: SSB, tabell 04231. Den vannrette aksen er logaritmisk: Avstanden fra \(10\) til \(100\) er like lang som fra \(100\) til \(1000\). Oslo, med \(9\,287\) fødte, ligger lengst til høyre.

Tenk på store talls lov. Hvor mange «forsøk» er det i en kommune med \(5\) fødte?

I en kommune med få fødte er det få «forsøk», og da kan den relative frekvensen bli langt unna \(0{,}514\) bare på grunn av tilfeldigheter. Utsira og Modalen hadde én fødsel hver, en gutt, og fikk andelen \(1\). I de store kommunene er det mange forsøk, og andelen ligger nær \(0{,}514\): Oslo \(0{,}514\), Bergen \(0{,}518\) og Trondheim \(0{,}508\). Punktene danner en trakt som snevres inn mot høyre.

AdvarselVanlige feil
  • «Nå må det snart komme en sekser.» Terningen husker ikke tidligere kast. Store talls lov betyr ikke at uflaks blir «rettet opp». Den gamle ubalansen blir bare liten sammenliknet med alle de nye kastene.
  • Store talls lov sier ingenting om korte serier. Med \(10\) kast er det helt vanlig å få \(3\) seksere eller ingen.
  • En sannsynlighet sier ikke hva som skjer neste gang, bare hvor ofte det skjer i det lange løp.
  • En sannsynlighet er alltid mellom \(0\) og \(1\) (mellom \(0\ \%\) og \(100\ \%\)).

Oppgaver

Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere.

Nivå 1

Mia trente på straffekast i basket og traff \(18\) av \(25\) kast.

Hva er den relative frekvensen for treff? Skriv svaret som desimaltall.
Hvor mange prosent av kastene bommet hun på?

I Bergen ble det født \(1581\) gutter og \(1473\) jenter i 2025.

Hvor mange barn ble født i alt?
Hva er den relative frekvensen for gutter? Rund av til tre desimaler.

Hvilket tall kan være en sannsynlighet?

Nivå 2

Ida kastet en mynt \(10\) ganger og fikk kron \(7\) ganger. Per kastet en mynt \(1000\) ganger og fikk kron \(700\) ganger.

Hvem sitt resultat er mest overraskende hvis mynten er rettferdig?
Begrunn svaret.

På et rulettbord har kula landet på rødt fem ganger på rad. Sannsynligheten for rødt i hvert spill er litt under \(0{,}5\). Jonas sier: «Nå må det komme svart, for i det lange løp skal det bli like mye rødt og svart.» Vurder påstanden.

En klasse vil anslå sannsynligheten for at en tegnestift lander med spissen opp. Tre grupper har kastet:

Gruppe Kast Spissen opp
1 20 14
2 100 57
3 400 236
Finn den relative frekvensen for hver gruppe.
Slå sammen alle kastene. Hva blir anslaget for sannsynligheten?
Hvilken gruppe har det mest pålitelige resultatet? Begrunn.
Kodeoppgaver

Oppgaven skal løses uten PC. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.

Hva blir utskriften når programmet under kjøres? Skriv det siste tallet i utskriften i svarfeltet.

kast = [3, 6, 1, 6, 2, 5, 6, 4, 1, 6]
seksere = 0
for k in kast:
    if k == 6:
        seksere = seksere + 1
print(seksere)
print(seksere / len(kast))
Utfordringer

Hvordan ville du funnet sannsynligheten? Svar med symmetri, data eller skjønn, og begrunn.

At et kort trukket fra en kortstokk er en ess.
At en tilfeldig valgt nordmann er venstrehendt.
At Norge vinner fotball-VM for menn neste gang.
Kan sannsynligheten i c) sjekkes med store talls lov? Forklar.

Oppsummering

Relativ frekvens

\[ \frac{k}{n} \]

Store talls lov

Den relative frekvensen nærmer seg sannsynligheten når \(n\) blir stort.

Sannsynlighet

\[ 0 \le P(A) \le 1 \]

  • Tilfeldighet er uforutsigbar i enkelttilfellet, men forutsigbar i det lange løp.
  • Terningen husker ikke: Tidligere utfall påvirker ikke neste kast.

5.1.2 Simulering

På 1600-tallet spilte den franske adelsmannen Chevalier de Méré mye terning. Han veddet på at han ville få minst én sekser på fire kast. Han vant oftere enn han tapte, men hvor ofte? Det er ikke lett å se med en gang. I stedet for å kaste terning hele kvelden kan vi la datamaskinen gjøre det for oss, tusenvis av ganger på et sekund. Det kalles å simulere.

Læringsmål

Etter dette delkapittelet skal du kunne

  • simulere terningkast og andre stokastiske forsøk med Python,
  • planlegge en simulering i fire steg,
  • bruke en simulering til å anslå en sannsynlighet, og vurdere hvor nøyaktig anslaget er.

Tilfeldige tall i Python

NumPy har en generator for tilfeldige tall. Vi lager den én gang, og bruker den til å trekke tall:

Kjør cellen flere ganger. Du får nye tall hver gang.

DefinisjonTilfeldige tall
  • rng.integers(a, b) gir et tilfeldig heltall fra og med a til, men ikke med, b. Et terningkast er derfor rng.integers(1, 7).
  • rng.integers(a, b, size=n) gir \(n\) slike tall.
  • rng.random() gir et tilfeldig desimaltall mellom \(0\) og \(1\). Uttrykket rng.random() < p er True med sannsynlighet \(p\).

Det siste trikset lar oss simulere en hendelse med en hvilken som helst sannsynlighet. En fødsel der barnet blir en gutt med sannsynlighet \(0{,}514\), er rng.random() < 0.514.

En oppskrift for simulering

RegelSimulering i fire steg
  1. Modell: Bestem hvilke utfall som er mulige, og sannsynlighetene deres.
  2. Ett forsøk: Lag kode (eller bruk terning, mynt eller tilfeldige sifre) som gjennomfører forsøket én gang, og avgjør om hendelsen inntraff.
  3. Gjenta: Gjenta forsøket mange ganger og tell hvor ofte hendelsen inntreffer.
  4. Anslå: Den relative frekvensen er et anslag for sannsynligheten.

Etter store talls lov blir anslaget bedre jo flere ganger vi gjentar. En simulering gir likevel aldri det eksakte svaret, og den er aldri bedre enn modellen den bygger på.

Simuler sannsynligheten for minst én sekser på fire terningkast.

Ett forsøk er fire kast. Sjekk om 6 er blant dem med 6 in kast.

  1. Modell: En terning med seks like sannsynlige sider.
  2. Ett forsøk: kast = rng.integers(1, 7, size=4), og hendelsen er 6 in kast.
  3. Gjenta \(10\,000\) ganger og tell.
  1. Simuleringen gir et tall nær \(0{,}52\). De Méré vant litt over halvparten av gangene. Kjør cellen flere ganger, så ser du at det tredje sifferet varierer. I 5.4.1 regner vi ut den eksakte sannsynligheten.

Kast to terninger og legg sammen øynene. Hvilken sum er mest vanlig? Figuren viser resultatet av en simulering med \(10\,000\) kast.

Summen \(7\) kom \(1688\) ganger, og summen \(2\) kom \(261\) ganger.

  1. Anslå sannsynligheten for summen \(7\) og for summen \(2\).
  2. Er alle summene like sannsynlige?

Del antallet på \(10\,000\).

  1. Summen \(7\): \(\dfrac{1688}{10\,000} \approx 0{,}169\). Summen \(2\): \(\dfrac{261}{10\,000} \approx 0{,}026\).

  2. Nei. Søylene er høyest på midten og lavest i endene. Det finnes mange måter å få \(7\) på (\(1 + 6\), \(2 + 5\), …), men bare én måte å få \(2\) på (\(1 + 1\)). I 5.2.2 teller vi utfallene og finner de eksakte sannsynlighetene \(\frac{6}{36}\) og \(\frac{1}{36}\).

Planlegg en simulering med en vanlig terning som anslår sannsynligheten for at en familie med tre barn har tre jenter. Bruk at sannsynligheten for jente er omtrent \(\frac{1}{2}\).

La noen av terningens sider bety jente og resten gutt.

  1. Modell: Hvert barn blir en jente med sannsynlighet \(\frac{1}{2}\), uavhengig av de andre barna.
  2. Ett forsøk: Kast terningen tre ganger. \(1\), \(2\) og \(3\) betyr jente, \(4\), \(5\) og \(6\) betyr gutt. Hendelsen inntreffer hvis alle tre kastene viser \(1\), \(2\) eller \(3\).
  3. Gjenta: Gjør dette for eksempel \(50\) ganger, gjerne fordelt på flere elever, og tell hvor mange ganger det ble tre jenter.
  4. Anslå: Del antall ganger med tre jenter på antall forsøk.

Med bare \(50\) forsøk blir anslaget usikkert. Klassen kan slå sammen resultatene for å få et bedre anslag.

AdvarselVanlige feil
  • rng.integers(1, 6) gir bare tallene \(1\) til \(5\). Den øvre grensen er ikke med.
  • For få gjentakelser gir et usikkert anslag. Bruk minst noen tusen når simuleringen gjøres på PC.
  • En simulering gir et anslag, ikke den eksakte sannsynligheten.
  • Simuleringen er bare så god som modellen. Simulerer vi fødsler med sannsynlighet \(\frac{1}{2}\) for gutt, blir svaret litt feil.

Oppgaver

Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere.

Nivå 1

Hvilken kode simulerer ett kast med en vanlig terning?

En simulering av et forsøk ble gjentatt \(10\,000\) ganger, og hendelsen \(A\) inntraff \(2734\) ganger.

Hva er anslaget for sannsynligheten for \(A\)? Skriv svaret som desimaltall.
Simuleringen kjøres på nytt. Vil du få nøyaktig det samme svaret?

Hva er sannsynligheten for at rng.random() < 0.3 blir True?

Nivå 2

En keeper redder \(20\ \%\) av straffesparkene. Hun møter fem straffespark. Planlegg en simulering med en vanlig terning som anslår sannsynligheten for at hun redder minst ett av dem.

Ola simulerte et forsøk \(20\) ganger og fikk hendelsen \(9\) ganger. Han konkluderer: «Sannsynligheten er \(0{,}45\).» Vurder konklusjonen.

Kodeoppgaver

Oppgaven skal løses uten PC. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.

Programmet under bruker fem ferdige serier med fire kast i stedet for tilfeldige tall. Hva blir utskriften?

serier = [[2, 6, 1, 3], [4, 4, 5, 1],
          [6, 6, 2, 3], [1, 2, 3, 5],
          [5, 3, 6, 2]]
treff = 0
for kast in serier:
    if 6 in kast:
        treff = treff + 1
print(treff / len(serier))
Utfordringer

De Méré veddet også på at han ville få minst én dobbel sekser (to seksere samtidig) på \(24\) kast med to terninger. Han tenkte at det måtte være like lurt som det første veddemålet, men han tapte penger.

Endre koden i eksempelet «De Mérés veddemål» slik at den simulerer det andre veddemålet. Hva blir anslaget?
Var det andre veddemålet lurt?

Oppsummering

Terningkast i Python

rng.integers(1, 7)

Hendelse med sannsynlighet \(p\)

rng.random() < p

Simulering

Modell → ett forsøk → gjenta mange ganger → relativ frekvens.

  • Den øvre grensen i rng.integers er ikke med.
  • En simulering gir et anslag. Flere gjentakelser gir et bedre anslag.

5.2 Sannsynlighetsmodeller

Seksjonen handler om å beskrive et stokastisk forsøk med en sannsynlighetsmodell: alle mulige utfall og sannsynlighetene deres. Når alle utfallene er like sannsynlige, finner vi sannsynligheter ved å telle.

5.2.1 Utfallsrom og sannsynlighetsmodeller

Ved stortingsvalget i 2025 ble det avgitt \(3\,219\,888\) godkjente stemmer. Tenk deg at vi trekker én av stemmesedlene helt tilfeldig. Hvilket parti står på den? Det kan være ti forskjellige svar (når de små partiene er slått sammen), men de er ikke like sannsynlige. Arbeiderpartiet fikk \(28{,}0\ \%\) av stemmene, mens Venstre fikk \(3{,}7\ \%\). En terning er annerledes: Der er alle seks sidene like sannsynlige. For å regne med sannsynlighet trenger vi en presis beskrivelse av hva som kan skje, og hvor sannsynlig hvert utfall er.

Læringsmål

Etter dette delkapittelet skal du kunne

  • skrive opp utfallsrommet til et stokastisk forsøk,
  • forklare hva en sannsynlighetsmodell er, og sjekke om en modell er gyldig,
  • regne ut sannsynligheten for en hendelse i en uniform og en ikke-uniform modell.

Utfallsrom og hendelser

DefinisjonUtfallsrom og hendelse

Utfallsrommet \(\Omega\) er mengden av alle mulige utfall i et stokastisk forsøk.

En hendelse er en samling av utfall, altså en del av utfallsrommet. Vi bruker store bokstaver som \(A\) og \(B\) for hendelser. Hendelsen inntreffer hvis utfallet av forsøket er ett av utfallene i hendelsen.

For et terningkast er \(\Omega = \{1, 2, 3, 4, 5, 6\}\). Hendelsen «partall» er \(A = \{2, 4, 6\}\). Får vi \(4\), har \(A\) inntruffet.

Sannsynlighetsmodeller

DefinisjonSannsynlighetsmodell

En sannsynlighetsmodell består av utfallsrommet og en sannsynlighet for hvert utfall, slik at

  • hver sannsynlighet er mellom \(0\) og \(1\),
  • summen av sannsynlighetene for alle utfallene er \(1\).

Sannsynligheten for en hendelse \(A\) er summen av sannsynlighetene for utfallene i \(A\).

Kravet om at summen er \(1\), betyr at ett av utfallene alltid inntreffer. Med store talls lov: De relative frekvensene for alle utfallene til sammen er alltid \(1\), så det må også gjelde sannsynlighetene.

Tabellen viser oppslutningen ved stortingsvalget i 2025. Vi trekker én stemmeseddel tilfeldig.

Kilde: SSB, tabell 08092.
Parti Andel
Arbeiderpartiet \(0{,}280\)
Fremskrittspartiet \(0{,}238\)
Høyre \(0{,}146\)
Senterpartiet \(0{,}056\)
SV \(0{,}056\)
Rødt \(0{,}053\)
MDG \(0{,}047\)
KrF \(0{,}042\)
Venstre \(0{,}037\)
Andre partier \(0{,}043\)
  1. Er dette en sannsynlighetsmodell?
  2. Finn sannsynligheten for at stemmen er på Høyre eller Fremskrittspartiet.
  3. Finn sannsynligheten for at stemmen er på et av de tre største partiene.

Sjekk de to kravene. Legg sammen sannsynlighetene for utfallene i hendelsen.

  1. Alle tallene er mellom \(0\) og \(1\). Summen er \(0{,}998\), ikke \(1\), men det skyldes at hvert tall er rundet av til tre desimaler. Med de eksakte andelene blir summen \(1\). Det er en sannsynlighetsmodell, og den er ikke uniform: utfallene har ulike sannsynligheter.
  2. \(0{,}146 + 0{,}238 = 0{,}384\)
  3. \(0{,}280 + 0{,}238 + 0{,}146 = 0{,}664\)

Et lykkehjul har fire felter. Sannsynlighetene for de tre første er \(0{,}4\), \(0{,}25\) og \(0{,}15\). Hva er sannsynligheten for det fjerde feltet?

Summen skal være \(1\).

\(1 - (0{,}4 + 0{,}25 + 0{,}15) = 1 - 0{,}8 = 0{,}2\)

Uniforme modeller

Når alle utfallene er like sannsynlige, kalles modellen uniform. Har utfallsrommet \(m\) utfall, har hvert av dem sannsynligheten \(\frac{1}{m}\), siden summen skal være \(1\). En hendelse med \(g\) utfall får da sannsynligheten \(g \cdot \frac{1}{m}\).

RegelUniform sannsynlighetsmodell

Når alle de \(m\) utfallene i utfallsrommet er like sannsynlige, og hendelsen \(A\) består av \(g\) av dem, er

\[ P(A) = \frac{g}{m} = \frac{\text{antall gunstige utfall}}{\text{antall mulige utfall}} \]

Vi kaster en vanlig terning. \(A\) er «partall», og \(B\) er «minst \(5\)».

  1. Skriv opp \(A\) og \(B\) som mengder.
  2. Finn \(P(A)\) og \(P(B)\).

Utfallsrommet har \(6\) like sannsynlige utfall.

  1. \(A = \{2, 4, 6\}\) og \(B = \{5, 6\}\).
  2. \(P(A) = \dfrac{3}{6} = \dfrac{1}{2}\) og \(P(B) = \dfrac{2}{6} = \dfrac{1}{3}\).

En vanlig kortstokk har \(52\) kort: fire farger (hjerter, ruter, kløver og spar) med \(13\) kort hver: ess, \(2\)–\(10\), knekt, dame og konge. Vi trekker ett kort tilfeldig.

  1. Finn sannsynligheten for å trekke en hjerter.
  2. Finn sannsynligheten for å trekke et bildekort (knekt, dame eller konge).

Tell de gunstige kortene.

  1. \(\dfrac{13}{52} = \dfrac{1}{4}\)
  2. Det er \(3\) bildekort i hver av de \(4\) fargene, altså \(12\). \(P = \dfrac{12}{52} = \dfrac{3}{13} \approx 0{,}231\).
AdvarselVanlige feil
  • «Enten skjer det, eller så skjer det ikke, så sannsynligheten er \(\frac{1}{2}\).» To mulige utfall betyr ikke at de er like sannsynlige. Enten vinner du i Lotto eller ikke, men det er ikke \(50\ \%\) sjanse for å vinne.
  • \(P(A) = \frac{g}{m}\) gjelder bare i uniforme modeller. Partiene i et valg er ikke like sannsynlige.
  • Summen av sannsynlighetene i en modell skal være \(1\). Er den ikke det, mangler det et utfall, eller noe er feil (eller tallene er rundet av).

Oppgaver

Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere.

Nivå 1

Skriv opp utfallsrommet og antall utfall.

Du kaster en mynt.
Du trekker en tilfeldig ukedag.
Du spør en tilfeldig elev hvor mange søsken hun eller han har (høyst \(5\)).

Du kaster en vanlig terning. Finn sannsynligheten for

å få \(3\),
å få et oddetall,
å få mer enn \(4\),
å få \(7\).

Bruk modellen i eksempelet «Stortingsvalget som modell». Finn sannsynligheten for at en tilfeldig stemme er

på Senterpartiet, SV eller Rødt,
ikke på Arbeiderpartiet.
Nivå 2

Avgjør om tabellen kan være en sannsynlighetsmodell.

Utfall A B C
P \(0{,}5\) \(0{,}3\) \(0{,}3\)
Utfall A B C
P \(0{,}6\) \(0{,}5\) \(-0{,}1\)
Utfall A B C
P \(0{,}7\) \(0\) \(0{,}3\)

Emil sier: «Når jeg kaster to terninger, kan summen bli \(2, 3, \ldots, 12\). Det er \(11\) mulige summer, så sannsynligheten for summen \(7\) er \(\frac{1}{11}\).» Hva er feil?

Et lykkehjul er delt i sektorer. Sektoren «Gevinst» er \(90°\), sektoren «Nytt forsøk» er \(60°\), og resten er «Tap».

Finn sannsynligheten for gevinst.
Finn sannsynligheten for tap.
Er modellen uniform?
Kodeoppgaver

Oppgaven skal løses uten PC. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.

Hva blir utskriften?

p = [0.25, 0.4, 0.15, 0.2]
summ = 0
for verdi in p:
    summ = summ + verdi
print(summ)
print(1 - p[0])

Skriv det siste tallet i utskriften i svarfeltet.

Utfordringer

Kast to mynter og tell antall kron.

Lisa sier at utfallsrommet er \(\{0, 1, 2\}\), og at alle utfallene har sannsynlighet \(\frac{1}{3}\). Er du enig?
Lag en riktig sannsynlighetsmodell for antall kron.

Oppsummering

Sannsynlighetsmodell

Alle sannsynlighetene er mellom \(0\) og \(1\), og summen er \(1\).

Hendelse

\(P(A)\) er summen av sannsynlighetene for utfallene i \(A\).

Uniform modell

\[ P(A) = \frac{g}{m} \]

  • \(\frac{g}{m}\) gjelder bare når alle utfallene er like sannsynlige.
  • To mulige utfall betyr ikke sannsynlighet \(\frac{1}{2}\).

5.2.2 Telle utfall

Simuleringen i 5.1.2 viste at summen \(7\) kommer omtrent seks ganger så ofte som summen \(2\) når vi kaster to terninger. Hvorfor? Tenk deg at terningene har ulik farge, en rød og en blå. Da er «rød \(1\), blå \(6\)» et annet utfall enn «rød \(6\), blå \(1\)». Lager vi en tabell med alle kombinasjonene, får vi \(36\) like sannsynlige utfall, og da kan vi telle.

Læringsmål

Etter dette delkapittelet skal du kunne

  • telle utfall systematisk med lister og tabeller,
  • bruke multiplikasjonsprinsippet,
  • regne ut sannsynligheter ved å telle gunstige og mulige utfall.

Tabeller for forsøk i to trinn

Tabellen viser summen for alle kombinasjoner av to terninger. Raden er den røde terningen, og kolonnen er den blå.

1 2 3 4 5 6
1 2 3 4 5 6 7
2 3 4 5 6 7 8
3 4 5 6 7 8 9
4 5 6 7 8 9 10
5 6 7 8 9 10 11
6 7 8 9 10 11 12

Summen \(7\) står på diagonalen, i \(6\) av de \(36\) rutene. Summen \(2\) står bare i én rute. Derfor er

\[ P(\text{sum } 7) = \frac{6}{36} = \frac{1}{6} \approx 0{,}167, \qquad P(\text{sum } 2) = \frac{1}{36} \approx 0{,}028 \]

Det stemmer godt med simuleringen, som ga \(0{,}169\) og \(0{,}026\).

Bruk tabellen. Finn sannsynligheten for

  1. summen \(10\),
  2. at summen er minst \(10\),
  3. at terningene viser det samme.

Tell rutene. Det er \(36\) ruter i alt.

  1. Summen \(10\) står i \(3\) ruter: \((4, 6)\), \((5, 5)\) og \((6, 4)\). \(P = \dfrac{3}{36} = \dfrac{1}{12}\).
  2. Summen \(10\), \(11\) eller \(12\): \(3 + 2 + 1 = 6\) ruter. \(P = \dfrac{6}{36} = \dfrac{1}{6}\).
  3. De like kastene står på diagonalen fra øvre venstre til nedre høyre hjørne: \(6\) ruter. \(P = \dfrac{6}{36} = \dfrac{1}{6}\).

Multiplikasjonsprinsippet

Tabellen har \(6\) rader og \(6\) kolonner, altså \(6 \cdot 6 = 36\) ruter. Slik er det generelt: For hver av de \(6\) mulighetene for den røde terningen er det \(6\) muligheter for den blå.

RegelMultiplikasjonsprinsippet

Hvis et valg kan gjøres på \(m\) måter, og et nytt valg deretter kan gjøres på \(n\) måter uansett hva vi valgte først, kan de to valgene til sammen gjøres på

\[ m \cdot n \]

måter. Med flere valg ganger vi alle antallene.

En kantine tilbyr \(3\) forretter, \(4\) hovedretter og \(2\) desserter. Hvor mange ulike menyer med én av hver finnes?

Gang antallene.

\(3 \cdot 4 \cdot 2 = 24\) menyer.

En PIN-kode har fire sifre fra \(0\) til \(9\).

  1. Hvor mange ulike koder finnes?
  2. En tyv gjetter én tilfeldig kode. Hva er sannsynligheten for at den er riktig?
  3. Hvor mange koder har fire ulike sifre?

I c) kan sifferet du har brukt, ikke brukes igjen.

  1. \(10 \cdot 10 \cdot 10 \cdot 10 = 10\,000\)
  2. \(\dfrac{1}{10\,000} = 0{,}0001\)
  3. Første siffer kan velges på \(10\) måter, det andre på \(9\) (alle unntatt det første), det tredje på \(8\) og det fjerde på \(7\): \(10 \cdot 9 \cdot 8 \cdot 7 = 5040\).

Systematisk oppramsing

Når antallet er lite, eller når vi må vite hvilke utfall som er gunstige, lister vi opp alle utfallene i en fast rekkefølge, slik at ingen blir glemt eller tatt med to ganger.

Fire elever, Ali, Bo, Cecilie og Dina, stiller til valg i elevrådet. Den ene blir leder og den andre nestleder, og vi trekker tilfeldig.

  1. Hvor mange måter kan vervene fordeles på?
  2. Hva er sannsynligheten for at Ali blir leder og Dina nestleder?
  3. Hva er sannsynligheten for at Ali og Dina får de to vervene?

Skriv utfallene som par (leder, nestleder), og start med alle der Ali er leder.

  1. Lederen kan velges på \(4\) måter og nestlederen deretter på \(3\): \(4 \cdot 3 = 12\). Systematisk, med forbokstavene:

AB, AC, AD, BA, BC, BD, CA, CB, CD, DA, DB, DC.

  1. Bare AD er gunstig: \(P = \dfrac{1}{12}\).
  2. AD og DA er gunstige: \(P = \dfrac{2}{12} = \dfrac{1}{6}\).
AdvarselVanlige feil
  • Med to terninger er \((1, 6)\) og \((6, 1)\) to forskjellige utfall. Tenk at terningene har ulik farge.
  • Kan noe bare brukes én gang (en person, et kort, et siffer uten gjentakelse), blir det én mulighet mindre for hvert valg.
  • Ved oppramsing: Bruk en fast rekkefølge, så du ikke glemmer utfall eller tar med noen to ganger.
  • Brøken \(\frac{g}{m}\) krever at utfallene du teller, er like sannsynlige.

Oppgaver

Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere.

Nivå 1

Bruk tabellen over summen av to terninger. Finn sannsynligheten for

summen \(9\),
summen \(12\),
at summen er høyst \(4\).

Sara har \(4\) gensere, \(3\) bukser og \(2\) par sko. Hvor mange ulike antrekk med én av hver kan hun lage?

En sykkellås har tre hjul med sifrene \(0\)–\(9\).

Hvor mange koder finnes?
Hva er sannsynligheten for å gjette riktig kode på første forsøk?
Nivå 2

Kast to terninger og finn differansen mellom det største og det minste tallet (for eksempel gir \(2\) og \(5\) differansen \(3\), og \(4\) og \(4\) gir \(0\)).

Lag en tabell over differansen for alle \(36\) utfall.
Hvilken differanse er mest sannsynlig?
Finn sannsynligheten for differansen \(0\) og for differansen \(3\).

Et stafettlag har \(4\) løpere. Treneren skal bestemme rekkefølgen.

Hvor mange ulike rekkefølger finnes?
Treneren trekker rekkefølgen tilfeldig. Hva er sannsynligheten for at den raskeste løperen løper sist?

Oppgaven er: «Hvor mange ulike par kan vi lage av fire elever, A, B, C og D, når begge i paret skal gjøre det samme?» Jonas svarer \(4 \cdot 3 = 12\). Hva er feil, og hva er riktig svar?

Kodeoppgaver

Oppgaven skal løses uten PC. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.

Hva blir utskriften?

antall = 0
for rod in range(1, 7):
    for bla in range(1, 7):
        if rod + bla == 10:
            antall = antall + 1
print(antall)
print(antall / 36)

Skriv det første tallet i utskriften i svarfeltet.

Utfordringer

Med tre terninger kan summen \(9\) lages med tallene \(1{+}2{+}6\), \(1{+}3{+}5\), \(1{+}4{+}4\), \(2{+}2{+}5\), \(2{+}3{+}4\) og \(3{+}3{+}3\). Summen \(10\) kan også lages på seks slike måter. Likevel kommer \(10\) oftere enn \(9\). Forklar hvorfor, og finn sannsynlighetene.

Oppsummering

Multiplikasjonsprinsippet

\[ m \cdot n \]

To terninger

\(6 \cdot 6 = 36\) like sannsynlige utfall.

Uten gjentakelse

\(4\) personer i rekkefølge: \(4 \cdot 3 \cdot 2 \cdot 1 = 24\).

  • \((1, 6)\) og \((6, 1)\) er forskjellige utfall.
  • Når rekkefølgen ikke betyr noe, er hvert par telt to ganger.

5.3 Hendelser

Seksjonen handler om å kombinere hendelser: «både og», «minst én av» og «ikke». Vi bruker venndiagram, addisjonssetningen og krysstabeller, og vi ser hvordan en sannsynlighet endrer seg når vi vet noe mer.

5.3.1 Hendelser

I en klasse med \(30\) elever spør vi hvem som spiller fotball, og hvem som spiller håndball. \(19\) elever rekker opp hånda for fotball og \(12\) for håndball. Men \(19 + 12 = 31\), og klassen har bare \(30\) elever. Noen må ha rukket opp hånda to ganger: \(7\) elever spiller begge deler. Et venndiagram viser hvordan gruppene overlapper:

\(12\) spiller bare fotball, \(5\) spiller bare håndball, \(7\) spiller begge, og \(6\) spiller ingen av dem. Til sammen \(12 + 7 + 5 + 6 = 30\).

Læringsmål

Etter dette delkapittelet skal du kunne

  • forklare og bruke begrepene snitt, union og komplement,
  • lage og lese venndiagram,
  • bruke komplementsetningen.

Snitt, union og komplement

DefinisjonSnitt, union og komplement

La \(A\) og \(B\) være to hendelser.

  • Snittet \(A \cap B\) («\(A\) og \(B\)») er utfallene som er med i både \(A\) og \(B\).
  • Unionen \(A \cup B\) («\(A\) eller \(B\)») er utfallene som er med i minst én av dem, altså i \(A\), i \(B\) eller i begge.
  • Komplementet \(\overline{A}\) («ikke \(A\)») er utfallene i utfallsrommet som ikke er med i \(A\).

\(A\) og \(B\) er disjunkte hvis de ikke har noen felles utfall, altså hvis \(A \cap B\) er tom.

I venndiagrammet er rektangelet utfallsrommet og sirklene hendelsene. Det fargede området viser snittet, unionen og komplementet til \(A\):

Note«Eller» i matematikk

I dagligtale betyr «kaffe eller te?» ofte det ene eller det andre, ikke begge. I matematikk betyr «\(A\) eller \(B\)» alltid minst én av dem, og begge er med.

Vi kaster en terning. \(A\) er «partall», og \(B\) er «minst \(4\)». Finn \(A \cap B\), \(A \cup B\) og \(\overline{A}\), og sannsynlighetene deres.

\(A = \{2, 4, 6\}\) og \(B = \{4, 5, 6\}\).

  • \(A \cap B = \{4, 6\}\), så \(P(A \cap B) = \dfrac{2}{6} = \dfrac{1}{3}\).
  • \(A \cup B = \{2, 4, 5, 6\}\), så \(P(A \cup B) = \dfrac{4}{6} = \dfrac{2}{3}\).
  • \(\overline{A} = \{1, 3, 5\}\), så \(P(\overline{A}) = \dfrac{3}{6} = \dfrac{1}{2}\).

Bruk venndiagrammet for klassen. Vi trekker en tilfeldig elev. \(F\) er «spiller fotball», og \(H\) er «spiller håndball». Finn

  1. \(P(F \cap H)\),
  2. \(P(F \cup H)\),
  3. \(P(\overline{H})\).

Tell elevene i de riktige områdene og del på \(30\).

  1. \(7\) elever spiller begge: \(P(F \cap H) = \dfrac{7}{30} \approx 0{,}233\).
  2. \(12 + 7 + 5 = 24\) spiller minst én av dem: \(P(F \cup H) = \dfrac{24}{30} = 0{,}8\).
  3. Alle utenfor håndballsirkelen: \(12 + 6 = 18\). \(P(\overline{H}) = \dfrac{18}{30} = 0{,}6\).

Komplementsetningen

En hendelse og komplementet til den har ingen felles utfall, og til sammen er de hele utfallsrommet. Sannsynlighetene deres blir derfor \(1\) til sammen.

RegelKomplementsetningen

\[ P(\overline{A}) = 1 - P(A) \]

Komplementsetningen er nyttig når det er lettere å regne ut sannsynligheten for at noe ikke skjer.

  1. Hva er sannsynligheten for ikke å få en sekser på ett terningkast?
  2. Sannsynligheten for at en elev har vært på legevakta siste år er \(0{,}18\). Hva er sannsynligheten for at eleven ikke har vært der?

Bruk \(P(\overline{A}) = 1 - P(A)\).

  1. \(1 - \dfrac{1}{6} = \dfrac{5}{6}\)
  2. \(1 - 0{,}18 = 0{,}82\)
AdvarselVanlige feil
  • «Eller» betyr minst én, også begge. Unionen er hele området inni sirklene.
  • I et venndiagram med tall er tallet i overlappet med i begge sirklene. Ikke tell det to ganger.
  • Komplementet til «minst én» er «ingen», ikke «alle».
  • Husk området utenfor sirklene: Det hører med i utfallsrommet.

Oppgaver

Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere.

Nivå 1

Venndiagrammet viser \(40\) elever. \(A\) er «har katt», og \(B\) er «har hund».

Hvor mange elever

har katt,
har både katt og hund,
har katt eller hund,
har verken katt eller hund?

Hvilket uttrykk beskriver «elevene som bare har hund» i venndiagrammet over?

Utfallsrommet er \(\{1, 2, 3, \ldots, 10\}\). \(A = \{1, 2, 3, 4\}\) og \(B = \{3, 4, 5, 6, 7\}\). Alle utfallene er like sannsynlige. Finn

\(P(A \cap B)\),
\(P(A \cup B)\),
\(P(\overline{B})\).
Nivå 2

Av \(50\) elever på et trinn tar \(28\) matematikk R1, \(15\) tar fysikk, og \(11\) tar begge.

Tegn et venndiagram.
Hvor mange tar verken R1 eller fysikk?
Finn sannsynligheten for at en tilfeldig elev tar fysikk, men ikke R1.

En familie har tre barn. \(A\) er hendelsen «minst én av barna er en jente». Ingrid sier at \(\overline{A}\) er «alle barna er jenter». Har hun rett? Forklar.

Kodeoppgaver

Oppgaven skal løses uten PC. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.

Hva blir utskriften?

og = 0
eller = 0
for t in range(1, 7):
    if t % 2 == 0 and t >= 4:
        og = og + 1
    if t % 2 == 0 or t >= 4:
        eller = eller + 1
print(og, eller)

t % 2 == 0 betyr at t er et partall. Skriv det siste tallet i utskriften i svarfeltet.

Utfordringer

I mange søkemotorer og bibliotekbaser kan du søke etter «katt AND hund» eller «katt OR hund».

Hvilket av søkene gir flest treff? Forklar med et venndiagram.
Kan de to søkene gi like mange treff? Når?

Oppsummering

Snitt

\(A \cap B\): både \(A\) og \(B\).

Union

\(A \cup B\): minst én av \(A\) og \(B\).

Komplementsetningen

\[ P(\overline{A}) = 1 - P(A) \]

  • «Eller» betyr minst én, også begge.
  • Disjunkte hendelser har ingen felles utfall.

5.3.2 Addisjonssetningen

I klassen fra 5.3.1 spiller \(19\) elever fotball og \(12\) håndball. Hvor mange spiller minst én av dem? Svaret er ikke \(19 + 12 = 31\), for da har vi telt de \(7\) som spiller begge to ganger: én gang blant fotballspillerne og én gang blant håndballspillerne. Trekker vi dem fra én gang, får vi \(31 - 7 = 24\), som stemmer med venndiagrammet.

Læringsmål

Etter dette delkapittelet skal du kunne

  • bruke den generelle addisjonssetningen,
  • forenkle addisjonssetningen for disjunkte hendelser,
  • finne sannsynligheten for et snitt når de andre sannsynlighetene er kjent.

Den generelle addisjonssetningen

Når vi legger sammen \(P(A)\) og \(P(B)\), er snittet med to ganger. Vi trekker det fra én gang:

RegelAddisjonssetningen

For to hendelser \(A\) og \(B\) er

\[ P(A \cup B) = P(A) + P(B) - P(A \cap B) \]

Hvis \(A\) og \(B\) er disjunkte, er \(P(A \cap B) = 0\), og da er

\[ P(A \cup B) = P(A) + P(B) \]

Vi trekker ett kort fra en kortstokk med \(52\) kort. Finn sannsynligheten for at kortet er en hjerter eller en konge.

Ett kort er både hjerter og konge.

\(P(\text{hjerter}) = \dfrac{13}{52}\), \(P(\text{konge}) = \dfrac{4}{52}\) og \(P(\text{hjerterkonge}) = \dfrac{1}{52}\).

\[ P(\text{hjerter} \cup \text{konge}) = \frac{13}{52} + \frac{4}{52} - \frac{1}{52} = \frac{16}{52} = \frac{4}{13} \approx 0{,}308 \]

Kontroll ved telling: \(13\) hjerter og \(3\) andre konger gir \(16\) kort.

Vi kaster to terninger. \(A\) er «summen er \(2\)», og \(B\) er «summen er \(12\)». Finn \(P(A \cup B)\).

Kan summen være både \(2\) og \(12\)?

\(A\) og \(B\) er disjunkte, så \[ P(A \cup B) = \frac{1}{36} + \frac{1}{36} = \frac{2}{36} = \frac{1}{18} \]

Finne snittet

Kjenner vi tre av de fire størrelsene i addisjonssetningen, kan vi finne den fjerde. Ofte er det snittet som er ukjent:

\[ P(A \cap B) = P(A) + P(B) - P(A \cup B) \]

Ifølge Norsk mediebarometer brukte \(89\ \%\) av unge mellom \(16\) og \(24\) år Snapchat en gjennomsnittsdag i 2025, og \(78\ \%\) brukte Instagram. \(95\ \%\) brukte minst ett sosialt medium.

  1. Anta at \(93\ \%\) brukte minst én av Snapchat og Instagram. Hvor mange prosent brukte begge?
  2. Uten antakelsen i a): Hvor stor andel må minst ha brukt begge?

Kilde: SSB, tabell 14511.

Unionen av Snapchat og Instagram kan ikke være større enn andelen som brukte minst ett sosialt medium.

  1. \(P(S \cap I) = 0{,}89 + 0{,}78 - 0{,}93 = 0{,}74\), altså \(74\ \%\).
  2. Unionen er høyst \(0{,}95\). Jo større unionen er, jo mindre er snittet, så snittet er minst \[ 0{,}89 + 0{,}78 - 0{,}95 = 0{,}72 \] Minst \(72\ \%\) av de unge brukte både Snapchat og Instagram.
AdvarselVanlige feil
  • \(P(A \cup B) = P(A) + P(B)\) gjelder bare når \(A\) og \(B\) er disjunkte. Ellers må snittet trekkes fra.
  • Får du en sannsynlighet større enn \(1\), har du nesten sikkert glemt å trekke fra snittet.
  • Disjunkte betyr at hendelsene ikke kan skje samtidig. Det er ikke det samme som uavhengige (5.4.1).

Oppgaver

Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere.

Nivå 1

\(P(A) = 0{,}5\), \(P(B) = 0{,}3\) og \(P(A \cap B) = 0{,}1\). Finn

\(P(A \cup B)\),
\(P(\overline{A \cup B})\).

Er hendelsene disjunkte?

Ett terningkast: «får \(1\)» og «får et partall».
Ett kort: «hjerter» og «ess».
En tilfeldig elev: «er \(16\) år» og «er \(17\) år».

Vi trekker ett kort fra en kortstokk. Finn sannsynligheten for at kortet er en spar eller et bildekort (knekt, dame eller konge).

Nivå 2

I en skole har \(60\ \%\) av elevene sertifikat for moped eller bil, \(40\ \%\) har jobb ved siden av skolen, og \(75\ \%\) har minst én av delene.

Hvor mange prosent har både sertifikat og jobb?
Hvor mange prosent har bare jobb?

Sannsynligheten for regn lørdag er \(0{,}6\), og for regn søndag \(0{,}5\). Mats sier: «Da er sannsynligheten for regn i helga \(0{,}6 + 0{,}5 = 1{,}1\).» Hva er feil?

Kodeoppgaver

Oppgaven skal løses uten PC. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.

Hva blir utskriften?

pa = 0.45
pb = 0.30
psnitt = 0.15
punion = pa + pb - psnitt
print(round(punion, 2))
print(round(1 - punion, 2))

Skriv det siste tallet i utskriften i svarfeltet.

Utfordringer

\(P(A) = 0{,}7\) og \(P(B) = 0{,}5\).

Hva er den minste mulige verdien av \(P(A \cap B)\)?
Hva er den største mulige verdien?
Tegn venndiagram for de to ytterpunktene.

Oppsummering

Addisjonssetningen

\[ P(A \cup B) = P(A) + P(B) - P(A \cap B) \]

Disjunkte hendelser

\[ P(A \cup B) = P(A) + P(B) \]

Snittet

\[ P(A \cap B) = P(A) + P(B) - P(A \cup B) \]

  • Snittet trekkes fra fordi det ellers telles to ganger.
  • Disjunkte hendelser kan ikke skje samtidig.

5.3.3 Krysstabeller og betinget sannsynlighet

Røyker unge menn mer enn unge kvinner? SSB spør hvert år et utvalg av befolkningen om røykevaner. I 2026 svarte \(328\) kvinner og \(323\) menn mellom \(16\) og \(24\) år. \(15\ \%\) av kvinnene og \(26\ \%\) av mennene røykte daglig eller av og til. Regner vi om til antall, får vi en krysstabell:

Kilde: SSB, tabell 05307. Antallene er regnet ut fra prosentene og rundet av.
Røyker Røyker ikke Sum
Kvinne 49 279 328
Mann 84 239 323
Sum 133 518 651

Trekker vi en tilfeldig person blant alle \(651\), er sannsynligheten for at personen røyker \(\frac{133}{651} \approx 0{,}20\). Men vet vi at personen er en mann, ser vi bare på raden for menn: \(\frac{84}{323} \approx 0{,}26\). Det vi vet, endrer sannsynligheten.

Læringsmål

Etter dette delkapittelet skal du kunne

  • lese sannsynligheter fra en krysstabell,
  • forklare og regne ut betinget sannsynlighet,
  • forklare forskjellen på \(P(A \mid B)\) og \(P(B \mid A)\).

Krysstabeller

En krysstabell viser to kategoriske variabler for de samme personene (som i 2.1.2). Hver rute er et snitt. Ruten «Mann» og «Røyker» er \(M \cap R\), og \(P(M \cap R) = \frac{84}{651} \approx 0{,}129\). Summene i margen gir sannsynlighetene for hver variabel alene, for eksempel \(P(M) = \frac{323}{651} \approx 0{,}496\).

Betinget sannsynlighet

DefinisjonBetinget sannsynlighet

\(P(A \mid B)\) er sannsynligheten for \(A\) når vi vet at \(B\) har inntruffet. Vi leser det «sannsynligheten for \(A\) gitt \(B\)».

I en krysstabell ser vi bare på raden eller kolonnen for \(B\):

\[ P(A \mid B) = \frac{\text{antall i } A \cap B}{\text{antall i } B} \]

Det er det samme som radprosenten eller kolonneprosenten fra 2.1.2, skrevet som desimaltall. Deler vi teller og nevner på antall i alt, får vi en formel med sannsynligheter:

RegelBetinget sannsynlighet

\[ P(A \mid B) = \frac{P(A \cap B)}{P(B)} \]

Bruk krysstabellen. Finn

  1. \(P(R \mid K)\), sannsynligheten for at en kvinne røyker,
  2. \(P(M \mid R)\), sannsynligheten for at en røyker er mann.

Hva vet vi? I a) vet vi at personen er en kvinne, så vi ser bare på raden for kvinner.

  1. \(P(R \mid K) = \dfrac{49}{328} \approx 0{,}149\)
  2. Nå vet vi at personen røyker, så vi ser bare på kolonnen «Røyker»: \(P(M \mid R) = \dfrac{84}{133} \approx 0{,}632\).

Blant de unge som røyker, er nesten to av tre menn. Men bare én av fire unge menn røyker.

En trafikkskole har sett på \(120\) elever som tok førerprøven for bil.

Tenkte tall.
Bestått Ikke bestått Sum
Mer enn \(40\) timer øvelseskjøring 54 18 72
Høyst \(40\) timer 27 21 48
Sum 81 39 120
  1. Finn sannsynligheten for å bestå for elevene som har øvelseskjørt mer enn \(40\) timer, og for de andre.
  2. Finn sannsynligheten for at en elev som besto, har øvelseskjørt mer enn \(40\) timer.

Finn først raden eller kolonnen for det du vet.

  1. Mer enn \(40\) timer: \(\dfrac{54}{72} = 0{,}75\). Høyst \(40\) timer: \(\dfrac{27}{48} \approx 0{,}56\).
  2. Blant de \(81\) som besto: \(\dfrac{54}{81} = \dfrac{2}{3} \approx 0{,}67\).

Tallene tyder på en sammenheng, men det er ikke sikkert at øvelseskjøringen er årsaken (4.1.3). De som kjører mye, kan for eksempel ha mer tid eller større interesse.

\(P(A \cap B) = 0{,}12\) og \(P(B) = 0{,}3\). Finn \(P(A \mid B)\).

Del snittet på sannsynligheten for det vi vet.

\[ P(A \mid B) = \frac{0{,}12}{0{,}3} = 0{,}4 \]

AdvarselVanlige feil
  • \(P(A \mid B)\) er ikke det samme som \(P(B \mid A)\). \(P(R \mid M) \approx 0{,}26\), men \(P(M \mid R) \approx 0{,}63\).
  • Del på antallet i det vi vet (etter streken), ikke på antall i alt.
  • \(P(A \mid B)\) er ikke det samme som \(P(A \cap B)\). Snittet deles på alle, den betingede bare på dem i \(B\).

Oppgaver

Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere.

Nivå 1

En undersøkelse blant \(200\) elever ga denne krysstabellen:

Briller Ikke briller Sum
Vg1 24 56 80
Vg2 36 84 120
Sum 60 140 200

Finn

\(P(\text{briller})\),
\(P(\text{briller} \mid \text{Vg1})\),
\(P(\text{Vg1} \mid \text{briller})\),
\(P(\text{Vg1} \cap \text{briller})\).

\(P(A \cap B) = 0{,}18\), \(P(A) = 0{,}6\) og \(P(B) = 0{,}45\). Finn

\(P(A \mid B)\),
\(P(B \mid A)\).
Nivå 2

På en skole med \(400\) elever har \(240\) elever mobilen i sekken i timene. Av disse fikk \(180\) over \(4\) på siste prøve. Totalt fikk \(260\) elever over \(4\).

Lag en krysstabell.
Finn sannsynligheten for over \(4\) for elevene med mobilen i sekken og for de andre.
Kan vi konkludere med at det gir bedre resultater å ha mobilen i sekken?

En avis skriver: «Blant unge røykere er \(63\ \%\) menn. De fleste unge menn røyker altså.» Vurder påstanden med krysstabellen fra SSB.

Kodeoppgaver

Oppgaven skal løses uten PC. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.

Hva blir utskriften?

# [røyker, røyker ikke]
kvinner = [49, 279]
menn = [84, 239]
p = menn[0] / (menn[0] + menn[1])
q = menn[0] / (menn[0] + kvinner[0])
print(round(p, 2), round(q, 2))

Skriv det siste tallet i utskriften i svarfeltet.

Utfordringer

På en skole går \(40\ \%\) av elevene på studiespesialisering. Av dem har \(30\ \%\) en deltidsjobb. Av de andre elevene har \(50\ \%\) deltidsjobb.

Lag en krysstabell med \(1000\) tenkte elever.
Hva er sannsynligheten for at en elev med deltidsjobb går på studiespesialisering?

Oppsummering

Betinget sannsynlighet i tabell

\[ P(A \mid B) = \frac{\text{antall i } A \cap B}{\text{antall i } B} \]

Betinget sannsynlighet

\[ P(A \mid B) = \frac{P(A \cap B)}{P(B)} \]

  • Det som står etter streken, er det vi vet. Del på det.
  • \(P(A \mid B)\) og \(P(B \mid A)\) er vanligvis forskjellige.

5.4 Forsøk i flere trinn

Seksjonen handler om forsøk som skjer i flere trinn, som to terningkast, to trekninger fra en pose eller to straffespark etter hverandre. Vi ser når vi kan gange sannsynligheter, hvordan et sannsynlighetstre holder orden på trinnene, og hvordan vi finner den samlede sannsynligheten når en populasjon består av flere grupper.

5.4.1 Uavhengighet

Du kaster en mynt og får kron. Hjelper det deg å gjette neste kast? Nei, mynten husker ikke. Sannsynligheten for kron er fortsatt \(\frac{1}{2}\). Men i 5.3.3 så vi at det hjelper å vite kjønnet til en ung person når vi skal gjette om personen røyker: \(P(R) \approx 0{,}20\), mens \(P(R \mid M) \approx 0{,}26\). To hendelser er uavhengige når det å vite at den ene har inntruffet, ikke endrer sannsynligheten for den andre.

Læringsmål

Etter dette delkapittelet skal du kunne

  • forklare hva det betyr at to hendelser er uavhengige, og sjekke det i en tabell,
  • bruke produktsetningen for uavhengige hendelser,
  • regne ut sannsynligheten for «minst én» med komplementsetningen.

Uavhengige hendelser

DefinisjonUavhengige hendelser

To hendelser \(A\) og \(B\) er uavhengige hvis

\[ P(A \mid B) = P(A) \]

Å vite at \(B\) har inntruffet, endrer altså ikke sannsynligheten for \(A\). Ellers er hendelsene avhengige.

Ofte vet vi fra situasjonen at hendelsene er uavhengige, som ved to terningkast eller to fødsler i ulike familier. I en tabell kan vi sjekke det ved å regne ut sannsynlighetene.

  1. Er «røyker» og «mann» uavhengige blant unge i krysstabellen fra SSB i 5.3.3?
  2. Er «briller» og «Vg1» uavhengige i krysstabellen i oppgaven «Briller» i 5.3.3?
Briller Ikke briller Sum
Vg1 24 56 80
Vg2 36 84 120
Sum 60 140 200

Sammenlikn den betingede sannsynligheten med sannsynligheten for alle.

  1. \(P(R \mid M) = \dfrac{84}{323} \approx 0{,}26\) og \(P(R) = \dfrac{133}{651} \approx 0{,}20\). De er forskjellige, så hendelsene er avhengige.
  2. \(P(\text{briller} \mid \text{Vg1}) = \dfrac{24}{80} = 0{,}3\) og \(P(\text{briller}) = \dfrac{60}{200} = 0{,}3\). De er like, så hendelsene er uavhengige. Det stemmer også for Vg2: \(\dfrac{36}{120} = 0{,}3\).

Data fra en ekte undersøkelse vil sjelden gi helt like tall, selv om hendelsene er uavhengige, på grunn av tilfeldig variasjon. Hvor stor forskjell som skal til, ser vi på i del V.

Produktsetningen

Fra formelen for betinget sannsynlighet er \(P(A \cap B) = P(A \mid B) \cdot P(B)\). Er hendelsene uavhengige, kan vi bytte ut \(P(A \mid B)\) med \(P(A)\):

RegelProduktsetningen for uavhengige hendelser

Hvis \(A\) og \(B\) er uavhengige, er

\[ P(A \cap B) = P(A) \cdot P(B) \]

Det gjelder også for flere hendelser: Sannsynligheten for at alle inntreffer, er produktet av sannsynlighetene.

Det stemmer med tabellen for to terninger i 5.2.2: \(P(\text{to seksere}) = \frac{1}{36} = \frac{1}{6} \cdot \frac{1}{6}\).

Sannsynligheten for at et barn blir en gutt, er \(0{,}514\) (5.1.1). Vi ser på to barn født i to ulike familier. Finn sannsynligheten for at begge er gutter.

Fødsler i ulike familier er uavhengige.

\(0{,}514 \cdot 0{,}514 \approx 0{,}264\)

Minst én

Sannsynligheten for «minst én» er ofte vanskelig å regne ut direkte, fordi det er mange måter det kan skje på. Komplementet, «ingen», er bare én måte. Derfor bruker vi

\[ P(\text{minst én}) = 1 - P(\text{ingen}) \]

I 5.1.2 simulerte vi sannsynligheten for minst én sekser på fire terningkast og fikk omtrent \(0{,}52\). Regn ut den eksakte sannsynligheten.

Finn først sannsynligheten for ingen seksere. Kastene er uavhengige.

Sannsynligheten for ikke sekser i ett kast er \(\frac{5}{6}\). Kastene er uavhengige, så

\[ P(\text{ingen seksere}) = \left(\frac{5}{6}\right)^4 = \frac{625}{1296} \approx 0{,}482 \]

\[ P(\text{minst én sekser}) = 1 - 0{,}482 = 0{,}518 \]

Det stemmer med simuleringen.

En familie har tre barn. Finn sannsynligheten for at minst ett av dem er en jente. Bruk \(P(\text{gutt}) = 0{,}514\), og anta at kjønnet til barna er uavhengig.

Komplementet til «minst én jente» er «tre gutter».

\[ P(\text{minst én jente}) = 1 - 0{,}514^3 \approx 1 - 0{,}136 = 0{,}864 \]

AdvarselVanlige feil
  • Disjunkt er ikke det samme som uavhengig. Disjunkte hendelser kan ikke skje samtidig. Hvis den ene skjer, vet vi at den andre ikke skjer, så de er avhengige (når begge har sannsynlighet større enn \(0\)).
  • \(P(A \cap B) = P(A) \cdot P(B)\) gjelder bare for uavhengige hendelser. Begrunn alltid at hendelsene er uavhengige.
  • Komplementet til «minst én sekser» er «ingen seksere», ikke «bare seksere».

Oppgaver

Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere.

Nivå 1

Du kaster en mynt tre ganger. Finn sannsynligheten for

kron alle tre gangene,
minst én kron.

Er hendelsene trolig uavhengige?

«Regn i dag» og «regn i morgen».
«Sekser på den røde terningen» og «sekser på den blå terningen».
«Eleven har lest til prøven» og «eleven får over \(4\)».

Du kaster en terning tre ganger. Finn sannsynligheten for

ingen seksere,
minst én sekser.
Nivå 2

\(P(A) = 0{,}4\), \(P(B) = 0{,}5\) og \(P(A \cup B) = 0{,}7\).

Finn \(P(A \cap B)\).
Er \(A\) og \(B\) uavhengige?

Et hus har to brannalarmer. Hver av dem svikter i \(5\ \%\) av brannene. Huseieren regner ut at sannsynligheten for at begge svikter, er \(0{,}05 \cdot 0{,}05 = 0{,}0025\). Vurder utregningen.

Ved ett terningkast er \(A\) «får \(1\)» og \(B\) «får \(6\)».

Er \(A\) og \(B\) disjunkte?
Er \(A\) og \(B\) uavhengige?
Kodeoppgaver

Oppgaven skal løses uten PC. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.

Hva blir utskriften?

p = 1
for i in range(4):
    p = p * 5 / 6
print(round(p, 3))
print(round(1 - p, 3))

Skriv det siste tallet i utskriften i svarfeltet.

Utfordringer

Hvor mange ganger må du kaste en terning for at sannsynligheten for minst én sekser skal bli større enn \(0{,}9\)?

Oppsummering

Uavhengige hendelser

\[ P(A \mid B) = P(A) \]

Produktsetningen (uavhengige)

\[ P(A \cap B) = P(A) \cdot P(B) \]

Minst én

\[ P(\text{minst én}) = 1 - P(\text{ingen}) \]

  • Disjunkte hendelser er avhengige.
  • Begrunn alltid at hendelsene er uavhengige før du ganger.

5.4.2 Sannsynlighetstre

En pose inneholder \(3\) røde og \(7\) gronne drops. Du tar ett uten å se, spiser det, og tar ett til. Sannsynligheten for rødt i første trekk er \(\frac{3}{10}\). Men i andre trekk er det bare \(9\) drops igjen, og hvor mange av dem som er røde, avhenger av hva du tok først. Trekkene er avhengige. Et sannsynlighetstre holder orden på alle mulighetene.

Læringsmål

Etter dette delkapittelet skal du kunne

  • bruke den generelle produktsetningen,
  • tegne og bruke et sannsynlighetstre,
  • regne ut sannsynligheter for trekk med og uten tilbakelegging.

Den generelle produktsetningen

Fra formelen for betinget sannsynlighet, \(P(B \mid A) = \frac{P(A \cap B)}{P(A)}\), får vi ved å gange med \(P(A)\) på begge sider:

RegelDen generelle produktsetningen

\[ P(A \cap B) = P(A) \cdot P(B \mid A) \]

Når \(A\) og \(B\) er uavhengige, er \(P(B \mid A) = P(B)\), og vi får produktsetningen fra 5.4.1.

For dropsene: \(P(\text{rød, så rød}) = \frac{3}{10} \cdot \frac{2}{9} = \frac{6}{90} = \frac{1}{15}\). Etter en rød er det \(2\) røde igjen av \(9\).

Sannsynlighetstre

Treet viser begge trekkene. På hver grein står sannsynligheten for den greina, gitt det som har skjedd før. Til høyre står sannsynligheten for hver vei gjennom treet.

RegelRegning med sannsynlighetstre
  • Sannsynlighetene på greinene som går ut fra samme punkt, har summen \(1\).
  • Gang sannsynlighetene langs en vei for å finne sannsynligheten for den veien.
  • Legg sammen sannsynlighetene for veiene som gir hendelsen. Veiene er disjunkte.

Til kontroll er summen av alle veiene \(\frac{6 + 21 + 21 + 42}{90} = 1\).

Bruk treet. Finn sannsynligheten for

  1. ett drops av hver farge,
  2. minst ett rødt drops.

Finn veiene som gir hendelsen. I b) kan du bruke komplementet.

  1. Veiene RG og GR: \(\dfrac{21}{90} + \dfrac{21}{90} = \dfrac{42}{90} = \dfrac{7}{15} \approx 0{,}467\).
  2. Komplementet er GG: \(1 - \dfrac{42}{90} = \dfrac{48}{90} = \dfrac{8}{15} \approx 0{,}533\).

Gjør det samme, men legg dropset tilbake i posen før andre trekk.

Nå er posen lik i begge trekkene, og trekkene er uavhengige.

Begge trekkene har \(P(R) = 0{,}3\) og \(P(G) = 0{,}7\).

  1. \(0{,}3 \cdot 0{,}7 + 0{,}7 \cdot 0{,}3 = 0{,}21 + 0{,}21 = 0{,}42\)
  2. \(1 - 0{,}7 \cdot 0{,}7 = 1 - 0{,}49 = 0{,}51\)

En spiller scorer på \(80\ \%\) av straffesparkene. Hvis hun scorer på det første, er hun selvsikker og scorer på det neste med sannsynlighet \(0{,}85\). Hvis hun bommer, scorer hun på det neste med sannsynlighet \(0{,}7\).

  1. Tegn et sannsynlighetstre.
  2. Finn sannsynligheten for at hun scorer på nøyaktig ett av de to.

\(S\) er score og \(\overline{S}\) bom. Greinene fra hvert punkt har summen \(1\).

  1. Veiene \(S\overline{S}\) og \(\overline{S}S\): \(0{,}8 \cdot 0{,}15 + 0{,}2 \cdot 0{,}7 = 0{,}12 + 0{,}14 = 0{,}26\).
AdvarselVanlige feil
  • Uten tilbakelegging endrer både telleren og nevneren seg i neste trekk.
  • Gang langs veiene, legg sammen mellom veiene. Ikke omvendt.
  • Greinene fra samme punkt skal ha summen \(1\). Sjekk det.
  • Rekkefølgen teller: RG og GR er to forskjellige veier, og begge gir «én av hver».

Oppgaver

Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere.

Nivå 1

Treet viser et forsøk i to trinn.

Finn

\(P(A \cap B)\),
\(P(\overline{A} \cap B)\),
\(P(B)\).

I et sannsynlighetstre er \(P(A) = 0{,}35\), \(P(B \mid A) = 0{,}6\) og \(P(B \mid \overline{A}) = 0{,}1\). Finn

\(P(\overline{A})\),
\(P(\overline{B} \mid A)\),
\(P(A \cap \overline{B})\).

En klasse har \(12\) jenter og \(13\) gutter. To elever trekkes tilfeldig som tillitsvalgte. Finn sannsynligheten for at begge er jenter.

Nivå 2

Du trekker to kort fra en kortstokk uten å legge det første tilbake.

Finn sannsynligheten for at begge er ess.
Finn sannsynligheten for minst ett ess.

En fabrikk har \(10\,000\) skruer, og \(500\) av dem er defekte. Du trekker to skruer.

Finn sannsynligheten for to defekte skruer med og uten tilbakelegging.
Forklar hvorfor det nesten ikke spiller noen rolle om du legger tilbake.
Kodeoppgaver

Oppgaven skal løses uten PC. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.

Hva blir utskriften?

rode = 3
gronne = 7
p = 1
for i in range(2):
    p = p * rode / (rode + gronne)
    rode = rode - 1
print(round(p, 3))
Utfordringer

Fra posen med \(3\) røde og \(7\) gronne drops trekker du tre uten tilbakelegging.

Finn sannsynligheten for at alle tre er røde.
Finn sannsynligheten for nøyaktig ett rødt.

Oppsummering

Den generelle produktsetningen

\[ P(A \cap B) = P(A) \cdot P(B \mid A) \]

Sannsynlighetstre

Gang langs veiene, legg sammen veiene som gir hendelsen.

  • Greinene fra samme punkt har summen \(1\).
  • Uten tilbakelegging endres sannsynlighetene i neste trekk.

5.4.3 Total sannsynlighet

Ifølge SSB røykte \(15\ \%\) av kvinnene og \(26\ \%\) av mennene mellom \(16\) og \(24\) år daglig eller av og til i 2026. Hvor stor andel av alle unge røyker? Det er fristende å ta gjennomsnittet, men det blir bare riktig hvis det er like mange kvinner og menn. Per 1. januar 2026 var det \(295\,897\) kvinner og \(315\,948\) menn i denne aldersgruppen i Norge, altså \(48{,}4\ \%\) kvinner. Vi må vekte prosentene med hvor store gruppene er.

Læringsmål

Etter dette delkapittelet skal du kunne

  • bruke loven om total sannsynlighet med sannsynlighetstre,
  • bruke en tabell med tenkte antall i stedet for treet,
  • finne en betinget sannsynlighet «baklengs» med en tabell.

Loven om total sannsynlighet

To veier ender i \(R\): kvinne som røyker og mann som røyker. Vi legger sammen:

\[ P(R) = 0{,}484 \cdot 0{,}15 + 0{,}516 \cdot 0{,}26 = 0{,}0726 + 0{,}1342 \approx 0{,}207 \]

Omtrent \(20{,}7\ \%\) av de unge røyker daglig eller av og til. Det er litt mer enn gjennomsnittet, \(20{,}5\ \%\), fordi det er litt flere menn.

RegelLoven om total sannsynlighet

\[ P(B) = P(A) \cdot P(B \mid A) + P(\overline{A}) \cdot P(B \mid \overline{A}) \]

Er populasjonen delt i flere grupper \(A_1, A_2, \ldots\) som til sammen utgjør alt, og som ikke overlapper, legger vi sammen ett ledd for hver gruppe:

\[ P(B) = P(A_1) \cdot P(B \mid A_1) + P(A_2) \cdot P(B \mid A_2) + \cdots \]

Hvert ledd er en vei i treet: sannsynligheten for gruppen ganger sannsynligheten for \(B\) i gruppen.

På en skole tar \(50\ \%\) av elevene buss, \(30\ \%\) sykler og \(20\ \%\) går. Av dem som tar buss, kommer \(10\ \%\) for sent en tilfeldig dag. For dem som sykler, er tallet \(5\ \%\), og for dem som går, \(2\ \%\). Hva er sannsynligheten for at en tilfeldig elev kommer for sent?

Ett ledd for hver av de tre gruppene.

\[ P(\text{sen}) = 0{,}5 \cdot 0{,}10 + 0{,}3 \cdot 0{,}05 + 0{,}2 \cdot 0{,}02 = 0{,}050 + 0{,}015 + 0{,}004 = 0{,}069 \]

Tabell med tenkte antall

I stedet for treet kan vi tenke oss et rundt antall personer, for eksempel \(1000\) eller \(10\,000\), og fordele dem i en krysstabell. Da blir både total sannsynlighet og betingede sannsynligheter «baklengs» enkle å lese av.

En sykdom finnes hos \(2\ \%\) av befolkningen. En test er positiv hos \(95\ \%\) av dem som er syke, men også hos \(10\ \%\) av dem som er friske.

  1. Hva er sannsynligheten for at en tilfeldig person tester positivt?
  2. En person tester positivt. Hva er sannsynligheten for at personen er syk?

Tenk deg \(10\,000\) personer. Hvor mange er syke? Hvor mange av dem tester positivt?

Av \(10\,000\) personer er \(200\) syke og \(9800\) friske. \(95\ \%\) av de syke, \(190\), tester positivt. \(10\ \%\) av de friske, \(980\), tester også positivt.

Positiv Negativ Sum
Syk 190 10 200
Frisk 980 8820 9800
Sum 1170 8830 10000
  1. \(P(\text{positiv}) = \dfrac{1170}{10\,000} = 0{,}117\). Med loven om total sannsynlighet: \(0{,}02 \cdot 0{,}95 + 0{,}98 \cdot 0{,}10 = 0{,}117\).
  2. Blant de \(1170\) positive er \(190\) syke: \(P(\text{syk} \mid \text{positiv}) = \dfrac{190}{1170} \approx 0{,}16\).

Bare \(16\ \%\) av dem som tester positivt, er syke. Det er fordi de friske er så mange at selv \(10\ \%\) av dem blir mange flere enn de syke.

AdvarselVanlige feil
  • Total sannsynlighet er ikke gjennomsnittet av de betingede sannsynlighetene. Hver av dem skal vektes med hvor stor gruppen er.
  • Gruppene må til sammen utgjøre hele populasjonen, uten overlapp. Sjekk at \(P(A_1) + P(A_2) + \cdots = 1\).
  • \(P(B \mid A)\) og \(P(A \cap B)\) er forskjellige. I treet står \(P(B \mid A)\) på greina, og \(P(A \cap B)\) er produktet langs veien.

Oppgaver

Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere.

Nivå 1

\(P(A) = 0{,}3\), \(P(B \mid A) = 0{,}6\) og \(P(B \mid \overline{A}) = 0{,}2\). Finn \(P(B)\).

Bussen til Ola er forsinket \(20\ \%\) av dagene. Når bussen er forsinket, rekker han timen med sannsynlighet \(0{,}6\). Ellers rekker han den med sannsynlighet \(0{,}95\).

Tegn et sannsynlighetstre.
Finn sannsynligheten for at Ola rekker timen.
Nivå 2

Fabrikk A lager \(70\ \%\) av varene til en butikk, og \(2\ \%\) av dem er defekte. Fabrikk B lager resten, og \(8\ \%\) av dem er defekte. Nora sier at \(\frac{2 + 8}{2} = 5\ \%\) av varene i butikken er defekte. Hva er feil, og hva er riktig svar?

Bruk tallene fra innledningen (\(48{,}4\ \%\) kvinner, \(15\ \%\) av kvinnene og \(26\ \%\) av mennene røyker). Tenk deg \(10\,000\) unge.

Lag en krysstabell.
Finn sannsynligheten for at en ung røyker er kvinne.

Se eksempelet «En medisinsk test». Legen sier: «Testen er riktig for \(95\ \%\) av de syke, så en positiv test betyr at du nesten sikkert er syk.» Vurder utsagnet.

Kodeoppgaver

Oppgaven skal løses uten PC. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.

Hva blir utskriften?

andel = [0.6, 0.4]
sen = [0.2, 0.05]
p = 0
for a, s in zip(andel, sen):
    p = p + a * s
print(round(p, 3))
Utfordringer

Se eksempelet «En medisinsk test». En ny test er positiv hos \(95\ \%\) av de syke og bare \(1\ \%\) av de friske.

Finn sannsynligheten for at en person som tester positivt, er syk.
Hva betyr det mest for svaret: at testen finner flere syke, eller at den gir færre falske positive? Begrunn.

Oppsummering

Loven om total sannsynlighet

\[ \begin{aligned} P(B) &= P(A) \cdot P(B \mid A) \\ &\quad + P(\overline{A}) \cdot P(B \mid \overline{A}) \end{aligned} \]

Tabell med tenkte antall

Fordel for eksempel \(10\,000\) personer i en krysstabell.

  • Total sannsynlighet er et vektet gjennomsnitt, ikke et vanlig gjennomsnitt.
  • Med tabellen kan du også finne betingede sannsynligheter «baklengs».

5.5 Oppgaver

Oppgavene blander stoff fra hele kapittelet.

Bruk \(P(\text{gutt}) = 0{,}514\), og anta at kjønnet til to søsken er uavhengig.

Finn sannsynligheten for at to søsken har samme kjønn.
Finn sannsynligheten for at de har ulikt kjønn.

Tre personer er samlet. Se bort fra skuddår, og anta at alle de \(365\) dagene er like sannsynlige som bursdag.

Finn sannsynligheten for at alle tre har bursdag på ulike dager.
Finn sannsynligheten for at minst to har bursdag samme dag.
Bruk kodecellen til å simulere med \(23\) personer. Hva finner du?

I en klasse på \(30\) har \(18\) elever bil-lappen og \(12\) har jobb. \(8\) har begge.

Tegn et venndiagram.
Finn sannsynligheten for at en tilfeldig elev har bil-lappen eller jobb.
Finn \(P(\text{jobb} \mid \text{lappen})\).
Er hendelsene uavhengige?

Forklar med egne ord forskjellen på disse tre utsagnene, og gi et eksempel på hvert:

  • «Sannsynligheten er \(\frac{1}{6}\) fordi terningen har seks like sider.»
  • «Sannsynligheten er \(0{,}514\) fordi \(51{,}4\ \%\) av alle fødte er gutter.»
  • «Sannsynligheten er \(0{,}16\) fordi en modell med en test og en sykdom gir det.»

5.6 Oppsummering

Tilfeldighet og modeller

Relativ frekvens

\[ \frac{k}{n} \]

Store talls lov

Den relative frekvensen nærmer seg sannsynligheten når \(n\) blir stort.

Sannsynlighetsmodell

Alle sannsynligheter mellom \(0\) og \(1\), summen er \(1\).

Uniform modell

\[ P(A) = \frac{g}{m} \]

Multiplikasjonsprinsippet

\[ m \cdot n \]

  • \(\frac{g}{m}\) gjelder bare når alle utfallene er like sannsynlige.
  • En simulering gir et anslag. Flere gjentakelser gir et bedre anslag.

Hendelser

Komplementsetningen

\[ P(\overline{A}) = 1 - P(A) \]

Addisjonssetningen

\[ P(A \cup B) = P(A) + P(B) - P(A \cap B) \]

Disjunkte hendelser

\[ P(A \cup B) = P(A) + P(B) \]

Betinget sannsynlighet

\[ P(A \mid B) = \frac{P(A \cap B)}{P(B)} \]

  • «Eller» betyr minst én, også begge.
  • \(P(A \mid B)\) og \(P(B \mid A)\) er vanligvis forskjellige.

Flere trinn

Uavhengige hendelser

\[ P(A \mid B) = P(A) \]

Produktsetningen (uavhengige)

\[ P(A \cap B) = P(A) \cdot P(B) \]

Den generelle produktsetningen

\[ P(A \cap B) = P(A) \cdot P(B \mid A) \]

Minst én

\[ 1 - P(\text{ingen}) \]

Total sannsynlighet

\[ \begin{aligned} P(B) &= P(A) \cdot P(B \mid A) \\ &\quad + P(\overline{A}) \cdot P(B \mid \overline{A}) \end{aligned} \]

  • Disjunkte hendelser er avhengige.
  • I et sannsynlighetstre ganger vi langs veiene og legger sammen veiene.