2 Fordelinger og grafer
En tabell med tall er nøyaktig, men det er vanskelig å se mønstre i den. En god graf viser på et øyeblikk hva som er stort og smått, hvordan dataene fordeler seg, og hvordan noe endrer seg over tid. En dårlig graf kan skjule det viktigste, eller få noe lite til å se stort ut. I dette kapittelet lærer du å lage, lese og velge grafer for ulike typer data, og å se hva en graf viser og skjuler.
Last ned oppgaveheftet for kapittel 2 (PDF): oppsummering, gjennomregnede eksempler og oppgaver med fasit, til arbeid uten PC.
Læringsmål
Etter å ha arbeidet med kapittelet skal du kunne
- lage og lese søylediagram og sektordiagram for kategoriske data,
- lage og lese krysstabeller, og regne ut rad- og kolonneprosent,
- lage og lese prikkplott og histogram for numeriske data, og beskrive formen på en fordeling,
- lage og lese linjediagram for tidsserier, og beskrive trend og variasjon,
- kjenne igjen grafer som villeder, og forklare hvordan,
- velge en framstilling som passer til dataene og spørsmålet, og begrunne valget.
2.1 Kategoriske data
Seksjonen handler om å vise kategoriske data: én variabel med søylediagram og sektordiagram, og to variabler med krysstabeller.
2.1.1 Søylediagram og sektordiagram
Ved stortingsvalget i 2025 ble det avgitt omtrent \(3{,}2\) millioner godkjente stemmer. Slik fordelte de seg:
| Parti | Prosent |
|---|---|
| Arbeiderpartiet (Ap) | 28,0 |
| Fremskrittspartiet (FrP) | 23,8 |
| Høyre (H) | 14,6 |
| Sosialistisk Venstreparti (SV) | 5,6 |
| Senterpartiet (Sp) | 5,6 |
| Rødt (R) | 5,3 |
| Miljøpartiet De Grønne (MDG) | 4,7 |
| Kristelig Folkeparti (KrF) | 4,2 |
| Venstre (V) | 3,7 |
| Andre partier | 4,3 |
Tabellen er nøyaktig, men det tar tid å se hvor stor forskjellen er mellom de store og de små partiene. Det ser du med en gang i et diagram.
Læringsmål
Etter dette delkapittelet skal du kunne
- lage og lese et søylediagram,
- regne ut vinklene og lage et sektordiagram,
- avgjøre når et sektordiagram passer, og når et søylediagram er bedre.
Søylediagram
Stortingsvalget 2025. Kilde: SSB, tabell 08092.
Sektordiagram
I et sektordiagram (kakediagram) er hele sirkelen \(100\ \%\), og hver kategori får en sektor som er like stor del av sirkelen som kategorien er av helheten. En hel sirkel er \(360^\circ\).
Her er valgresultatet som sektordiagram:
Sektordiagrammet viser godt at Ap og FrP til sammen fikk omtrent halvparten av stemmene. Men prøv å se om SV eller Sp er størst, eller om MDG er større enn KrF. Det er nesten umulig. Vi er mye bedre til å sammenlikne lengder enn vinkler og arealer. Derfor er et søylediagram ofte bedre, særlig når det er mange kategorier eller små forskjeller.
Prosentene i tabellen summerer til \(99{,}8\ \%\), ikke \(100\ \%\). Det skyldes at hvert tall er avrundet til én desimal. Det er vanlig i offisiell statistikk.
- Den loddrette aksen i et søylediagram skal starte på \(0\).
- Et sektordiagram passer bare for deler av en helhet. Spørsmål der man kan krysse av for flere svar, gir ikke deler av en helhet.
- Vinkelen er relativ frekvens ganget med \(360^\circ\), ikke med \(100\).
- Mange små sektorer er vanskelige å lese. Slå dem sammen til «Andre», eller bruk søylediagram.
Oppgaver
Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere.
Nivå 1
Nivå 2
Kodeoppgaver
Oppgaven skal løses uten PC. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.
Utfordringer
Oppsummering
Søylediagram
Én søyle per kategori, mellomrom, akse fra \(0\).
Vinkel i sektordiagram
\[ \frac{\text{frekvens}}{n} \cdot 360^\circ \]
Sektordiagram passer
Bare for deler av en helhet (\(100\ \%\)), med få kategorier.
- Vinklene skal summere til \(360^\circ\).
- Lengder er lettere å sammenlikne enn vinkler: Velg søyler når forskjellene er små.
2.1.2 Krysstabeller
Har eldre elever oftere deltidsjobb enn yngre? I en tenkt undersøkelse blant \(200\) elever på en skole svarte \(30\) elever på Vg3 at de har deltidsjobb, mot bare \(16\) på Vg1. Betyr det at Vg3-elevene har jobb nesten dobbelt så ofte? Det kommer an på hvor mange som svarte på hvert trinn. Vi må se på to variabler samtidig: trinn og deltidsjobb.
Læringsmål
Etter dette delkapittelet skal du kunne
- lage og lese en krysstabell for to kategoriske variabler,
- regne ut radprosent og kolonneprosent, og velge den som svarer på spørsmålet,
- vise en krysstabell som grupperte søyler.
Krysstabell
Svarene fra skolen:
| Jobb | Ikke jobb | Sum | |
|---|---|---|---|
| Vg1 | 16 | 64 | 80 |
| Vg2 | 28 | 42 | 70 |
| Vg3 | 30 | 20 | 50 |
| Sum | 74 | 126 | 200 |
Tabellen viser for eksempel at \(28\) elever går på Vg2 og har jobb, at \(80\) elever går på Vg1, og at \(74\) av de \(200\) elevene har jobb.
Radprosent og kolonneprosent
Det er færre elever på Vg3 enn på Vg1, så vi kan ikke sammenlikne antallene direkte. Vi må regne ut andeler. Men andel av hva?
Grupperte søyler
En krysstabell kan vises med søyler side om side. Det er radprosentene som er interessante her, så vi tegner andelen med og uten jobb for hvert trinn:
Mange tabeller fra SSB er allerede radprosent. I tabell 14511 fra 1.2.1 står det for eksempel at \(89\ \%\) av kvinnene og \(68\ \%\) av mennene i alderen 16–24 år brukte Instagram en gjennomsnittsdag i 2025. Det er andeler av hver gruppe, og de summerer ikke til \(100\ \%\).
- Antall i ulike grupper kan ikke sammenliknes direkte når gruppene er ulikt store. Regn ut andeler.
- Radprosent og kolonneprosent svarer på ulike spørsmål. Finn ut hvilken gruppe spørsmålet handler om.
- Radprosentene summerer til \(100\ \%\) i hver rad, kolonneprosentene i hver kolonne.
Oppgaver
Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere.
Nivå 1
Nivå 2
Kodeoppgaver
Oppgaven skal løses uten PC. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.
Utfordringer
Oppsummering
Krysstabell
To kategoriske variabler: én i radene, én i kolonnene. Marginalene er rad- og kolonnesummene.
Radprosent
\[ \frac{\text{celle}}{\text{radsum}} \cdot 100\ \% \]
Kolonneprosent
\[ \frac{\text{celle}}{\text{kolonnesum}} \cdot 100\ \% \]
- Del på totalen for den gruppen spørsmålet handler om.
2.2 Numeriske data
Seksjonen handler om å vise numeriske data: fordelingen av én variabel med prikkplott og histogram, og hvordan en variabel endrer seg over tid med linjediagram.
2.2.1 Histogram og fordelinger
Norge har \(357\) kommuner. Den største, Oslo, hadde \(728\,714\) innbyggere 1. januar 2026. Den minste, Utsira, hadde \(219\). Hvor stor er en «vanlig» kommune? Er de fleste store, små, eller midt imellom?
Med \(357\) tall blir et prikkplott uoversiktlig. Vi trenger en måte å samle tallene i grupper på. Det gjør vi med et histogram.
Læringsmål
Etter dette delkapittelet skal du kunne
- dele numeriske data i klasser og lage et histogram, for hånd og med Python,
- lese et histogram og forklare forskjellen på et histogram og et søylediagram,
- beskrive formen på en fordeling: symmetrisk, høyreskjev eller venstreskjev, og se etter uteliggere.
Prikkplott og histogram
Med få observasjoner er et prikkplott (1.1.1) fint: Hver observasjon er én prikk, og vi ser alle verdiene. Med mange observasjoner deler vi tallinja i klasser og teller hvor mange observasjoner som havner i hver.
Et histogram ligner et søylediagram, men er noe annet. I et søylediagram står hver søyle for en kategori, og rekkefølgen kan byttes. I et histogram står søylene for intervaller på en tallinje, og rekkefølgen er gitt.
Kommunene i Norge
Histogrammet viser folketallet i de \(336\) kommunene som har under \(50\,000\) innbyggere, i klasser på \(5000\):
Folketall 1. januar 2026. Kilde: SSB, tabell 07459.
Nesten halvparten av kommunene (\(174\)) har under \(5000\) innbyggere, og søylene blir lavere og lavere mot høyre. I tillegg finnes \(21\) kommuner med over \(50\,000\) innbyggere, som ikke får plass i figuren. Med klasser på \(1\) cm ville Oslo stått nesten halvannen meter til høyre for den siste søylen i figuren.
Fordelingens form
Når vi beskriver en fordeling, ser vi på formen: Hvor ligger de fleste verdiene, og hvordan sprer de seg ut til sidene?
Skjevheten er oppkalt etter halen, ikke etter toppen. Folketallet i kommunene er sterkt høyreskjevt: de fleste kommunene er små, og noen få er svært store. Inntekt og boligpriser er andre typiske høyreskjeve fordelinger. Karakterer på en lett prøve, der de fleste får mye riktig, kan være venstreskjeve.
- I et histogram står søylene inntil hverandre. Mellomrom brukes i søylediagram for kategorier.
- En verdi på en klassegrense havner i klassen over: \(20\) hører til \([20, 30)\).
- Klassene bør være like brede. Ellers gir høyden et galt bilde.
- Skjevheten er oppkalt etter halen: høyreskjev har lang hale mot høyre.
- Antall klasser påvirker inntrykket. Prøv flere før du velger.
Oppgaver
Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere.
Nivå 1
Nivå 2
Kodeoppgaver
Oppgaven skal løses uten PC. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.
Utfordringer
Oppsummering
Histogram
Like brede klasser, søyler inntil hverandre, høyde = frekvens.
Klassegrenser
\([10, 20)\): fra og med \(10\), til \(20\). Verdi på grensen havner i klassen over.
Form
Symmetrisk, høyreskjev (hale mot høyre), venstreskjev (hale mot venstre).
- Søylediagram for kategorier (mellomrom), histogram for numeriske data (inntil hverandre).
- Antall klasser påvirker hva du ser.
2.2.2 Tidsserier
I 1991 brukte nordmenn i gjennomsnitt \(39\) minutter om dagen på å lese papiravis. I 2025 var det \(7\) minutter. Hva skjedde i mellomtiden? Gikk det jevnt nedover, eller brått? Og hva brukte folk tiden på i stedet?
Når vi måler den samme variabelen år etter år, får vi en tidsserie. Den viser vi med et linjediagram.
Læringsmål
Etter dette delkapittelet skal du kunne
- lage og lese et linjediagram for en tidsserie,
- beskrive trend og variasjon i en tidsserie,
- håndtere manglende tall og ujevne tidspunkter.
Linjediagram
Tid brukt på ulike medier en gjennomsnittsdag, befolkningen 9–79 år. Kilde: SSB, tabell 04495 (Norsk mediebarometer).
Diagrammet forteller en historie som er vanskelig å se i en tabell: Papiravisen har sunket jevnt hele perioden. TV økte fram til rundt 2011, og har sunket kraftig siden. Internett, som ble målt første gang i 2000, har vokst nesten hvert år, og gikk forbi TV i 2015.
Trend og variasjon
Papiravisen har en tydelig synkende trend med lite variasjon. Internett har en stigende trend, men et par ganger har tallet stått stille eller gått litt ned (fra \(275\) i 2024 til \(272\) i 2025). Én nedgang betyr ikke at trenden har snudd. Svingninger fra år til år kan skyldes tilfeldigheter, for eksempel utvalgsvariasjon i mediebarometeret, som er en utvalgsundersøkelse.
Mange tidsserier har sesongvariasjon: Salget av is er høyest om sommeren, strømforbruket høyest om vinteren. Da må vi sammenlikne samme måned eller kvartal år etter år for å se trenden.
Manglende tall og ujevne tidspunkter
To ting må vi passe på når vi tegner tidsserier fra virkelige data:
- Manglende tall: SSB har ikke tall for TV i 2020 og 2022. Da lar vi linja ha et brudd, eller vi markerer punktene og sier fra. Vi skal ikke late som om vi vet verdien.
- Ujevne tidspunkter: Tabellen har ikke tall for 1993. Den vannrette aksen må likevel vise år med like lange avstander, ellers ser endringene raskere ut enn de er.
- Tiden skal stå langs den vannrette aksen med like store avstander for like lange tidsrom, også når noen år mangler.
- Et manglende tall er ikke \(0\). La linja få et brudd.
- Én enkelt nedgang eller oppgang betyr ikke at trenden har snudd.
- Ved sesongvariasjon må du sammenlikne samme tid på året.
Oppgaver
Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere.
Nivå 1
Nivå 2
Kodeoppgaver
Oppgaven skal løses uten PC. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.
Utfordringer
Oppsummering
Linjediagram
Tid langs vannrett akse med like avstander for like tidsrom. Punkter bundet sammen.
Trend og variasjon
Trend: langsiktig retning. Variasjon: svingninger rundt trenden. Sesong: faste svingninger.
Gjennomsnittlig endring per år
\[ \frac{\text{siste} - \text{første}}{\text{antall år}} \]
- Manglende tall er ikke \(0\): la linja få et brudd.
- Én nedgang betyr ikke at trenden har snudd.
2.3 Gode og dårlige grafer
Seksjonen handler om hvordan grafer kan villede, med vilje eller ved et uhell, og hvordan vi velger en framstilling som viser dataene ærlig og svarer på spørsmålet.
2.3.1 Grafer som villeder
De to grafene viser andelen 16–24-åringer som brukte Facebook en gjennomsnittsdag i 2023 og 2025 (SSB, tabell 14511, fra 1.2.1). Tallene er de samme. Hvilken graf viser størst nedgang?
I den første grafen ser søylen for 2025 ut som om den er en sjettedel av søylen for 2023, som om nesten alle har sluttet. I den andre ser vi at andelen har gått fra \(60\ \%\) til \(50\ \%\), en tydelig, men moderat nedgang. Forskjellen er bare hvor den loddrette aksen starter.
Grafer brukes overalt: i nyheter, reklame, valgkamp og sosiale medier. Som borger må du kunne se når en graf villeder, enten det er med vilje eller ikke.
Læringsmål
Etter dette delkapittelet skal du kunne
- forklare hvordan en kuttet akse, et valgt utsnitt og bilder eller 3D-effekter kan villede,
- regne ut hvor mye større en forskjell ser ut i en graf enn den er,
- bruke en sjekkliste til å vurdere om en graf er ærlig.
Kuttet akse
I et søylediagram sammenlikner øyet lengden på søylene. Starter aksen på \(48\), er søylene \(60 - 48 = 12\) og \(50 - 48 = 2\) enheter høye. Den ene søylen ser seks ganger så høy ut, selv om verdien bare er \(1{,}2\) ganger så stor.
I et linjediagram er det ikke like strengt: Vi ser på hvordan linja går opp og ned, ikke på lengden fra aksen. Det kan være greit å la aksen starte over \(0\) for å se variasjonen, men da må det gå tydelig fram av aksen, og grafen bør ikke gi inntrykk av dramatiske endringer som er små i virkeligheten.
Utsnitt og skala
Den som lager grafen, velger også hvilket utsnitt som vises: hvilke år, hvilke grupper og hvilken skala. Ved å velge utsnitt kan man få nesten hvilken som helst historie fram.
- Fra 2021 til 2023 økte TV-tiden fra \(57\) til \(74\) minutter per dag (1.2.1 og 2.2.2). Viser vi bare de to årene, ser det ut som TV er på vei tilbake. Viser vi hele tidsserien fra 1991, ser vi at det er en liten økning i en lang nedgang.
- To serier med hver sin loddrette akse (en på hver side) kan få dem til å se ut som de følger hverandre, eller krysser hverandre, bare ved å velge skalaene.
Bilder, areal og 3D
Noen grafer bruker bilder i stedet for søyler, for eksempel en pengesekk som er dobbelt så høy. Men hvis bildet blir dobbelt så høyt og dobbelt så bredt, blir arealet fire ganger så stort, og det er arealet øyet legger merke til. Tredimensjonale søyler og kakediagrammer i perspektiv gjør det samme: Sektorene foran ser større ut enn sektorene bak.
Sjekkliste for å lese en graf
- Å lese av søylehøyden uten å se hvor aksen starter.
- Å tro at en kort tidsperiode viser trenden.
- Å sammenlikne areal når det er lengde eller tall som betyr noe.
- Å tro at en graf er nøytral fordi den bygger på riktige tall. Valgene i grafen kan villede selv om tallene er riktige.
Oppgaver
Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere.
Nivå 1
Nivå 2
Kodeoppgaver
Oppgaven skal løses uten PC. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.
Utfordringer
Oppsummering
Kuttet akse
Søylene viser forholdet
\[ \frac{a - s}{b - s} \quad \text{i stedet for} \quad \frac{a}{b} \]
Areal
\(k\) ganger så høy og bred gir \(k^2\) ganger så stort areal.
Sjekkliste
Akser, utsnitt, areal og 3D, enhet og grunnlag, kilde.
- Søyleakser skal starte på \(0\). Linjediagram kan starte over \(0\) hvis det er tydelig.
- Riktige tall kan likevel gi en villedende graf.
2.3.2 Velge riktig framstilling
Du har nå lært søylediagram, sektordiagram, krysstabell, prikkplott, histogram og linjediagram. Hvilken skal du velge? Det kommer an på to ting: hva slags variabler du har, og hvilket spørsmål grafen skal svare på. Samme data kan vises på flere riktige måter, men hver måte viser noe og skjuler noe annet.
Læringsmål
Etter dette delkapittelet skal du kunne
- velge en framstilling ut fra variabeltype og spørsmål, og begrunne valget,
- forklare hva en framstilling viser og hva den skjuler,
- vurdere når en tabell er bedre enn en graf.
Velg etter variabler og spørsmål
Hva viser, og hva skjuler?
Ingen framstilling viser alt. En tabell viser nøyaktige tall, men skjuler mønstre. Et histogram viser formen, men skjuler de enkelte verdiene. Et sektordiagram viser delene av helheten, men skjuler små forskjeller. Et gjennomsnitt (kapittel 3) skjuler hele fordelingen.
Bruk en tabell når leseren trenger de nøyaktige tallene, eller når det er få tall. Bruk en graf når mønsteret, sammenlikningen eller utviklingen er det viktigste. Ofte er det lurt å ha begge: grafen for å se, tabellen for å slå opp.
- Sektordiagram for data som ikke er deler av en helhet.
- Linjediagram mellom kategorier som ikke har noen rekkefølge i tid.
- Histogram med mellomrom eller søylediagram uten mellomrom.
- Å velge en flott graf som ikke svarer på spørsmålet.
Oppgaver
Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere.
Nivå 1
Nivå 2
Kodeoppgaver
Oppgaven skal løses uten PC. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.
Utfordringer
Oppsummering
Kategoriske data
Søylediagram, sektordiagram (deler av helhet), krysstabell (to variabler).
Numeriske data
Prikkplott (få), histogram (mange), linjediagram (over tid).
Velg etter
Variabeltype og spørsmål. Spør: Hva viser framstillingen, og hva skjuler den?
- Tabell for nøyaktige tall, graf for mønstre. Gjerne begge.
2.4 Oppgaver
Oppgavene blander stoff fra hele kapittelet, omtrent som på en prøve.
2.5 Oppsummering
Kategoriske data
Søylediagram
Én søyle per kategori, mellomrom, akse fra \(0\).
Vinkel i sektordiagram
\[ \frac{\text{frekvens}}{n} \cdot 360^\circ \]
Radprosent
\[ \frac{\text{celle}}{\text{radsum}} \cdot 100\ \% \]
Kolonneprosent
\[ \frac{\text{celle}}{\text{kolonnesum}} \cdot 100\ \% \]
- Sektordiagram bare for deler av en helhet.
- Del på totalen for den gruppen spørsmålet handler om.
Numeriske data
Histogram
Like brede klasser \([a, b)\), søyler inntil hverandre, høyde = frekvens.
Form
Symmetrisk, høyreskjev (hale mot høyre), venstreskjev (hale mot venstre).
Linjediagram
Tid langs vannrett akse med like avstander. Trend, variasjon, sesong.
- Manglende tall er ikke \(0\).
Gode og dårlige grafer
Kuttet akse
\[ \frac{a - s}{b - s} \quad \text{i stedet for} \quad \frac{a}{b} \]
Areal
\(k\) ganger så høy og bred: \(k^2\) ganger så stort areal.
Velg framstilling
Etter variabeltype og spørsmål. Hva viser og skjuler den?
- Sjekkliste: akser, utsnitt, areal og 3D, enhet og grunnlag, kilde.