Skip to main content

4  Korrelasjon og regresjon

Har høye personer lengre armer? Tjener folk mer i kommuner der mange har høyere utdanning? Fortsetter internettbruken å øke like mye hvert år? Til nå har vi sett på én variabel om gangen. I dette kapittelet ser vi på sammenhengen mellom to numeriske variabler: hvordan vi viser den, hvordan vi måler hvor sterk den er, og hvordan vi kan beskrive den med en rett linje og bruke linja til å forutsi. Vi ser også hvorfor en sammenheng ikke betyr at den ene variabelen er årsaken til den andre.

Last ned oppgaveheftet for kapittel 4 (PDF): oppsummering, gjennomregnede eksempler og oppgaver med fasit, til arbeid uten PC.

Læringsmål

Etter å ha arbeidet med kapittelet skal du kunne

  • lage og lese punktdiagram, og beskrive retning, form og styrke i en sammenheng,
  • tolke korrelasjonskoeffisienten, og forklare hvorfor den bare måler lineære sammenhenger,
  • forklare forskjellen på korrelasjon og årsak, og finne mulige bakenforliggende variabler,
  • lage en regresjonslinje med Python, og tolke stigningstall og konstantledd i konteksten,
  • bruke en regresjonslinje til å forutsi, og vurdere om forutsigelsen er til å stole på,
  • vurdere en lineær modell med residualer og \(R^2\).

4.1 Korrelasjon

Seksjonen handler om sammenhenger mellom to numeriske variabler: punktdiagrammet, korrelasjonskoeffisienten og hva vi kan og ikke kan konkludere med når to variabler henger sammen.

4.1.1 Punktdiagram

Strekk ut armene til siden så langt du kan. Avstanden fra fingertupp til fingertupp kalles armspennet. Det sies at armspennet omtrent er lik høyden. Stemmer det? En klasse på \(16\) elever målte begge deler:

Tenkt klasse. Dataene ligger i hoyde-armspenn.csv.
Elev Høyde (cm) Armspenn (cm)
1 172 175
2 184 183
3 183 182
4 167 169
5 169 166
6 167 162
7 177 178
8 171 169
9 179 172
10 155 152
11 186 184
12 171 167
13 178 173
14 171 171
15 169 172
16 176 175

Det er vanskelig å se en sammenheng i en tabell. Når hver elev blir et punkt med høyden på den ene aksen og armspennet på den andre, ser vi det med en gang.

Læringsmål

Etter dette delkapittelet skal du kunne

  • lage et punktdiagram for to numeriske variabler, for hånd og med Python,
  • beskrive en sammenheng med retning, form og styrke,
  • finne uteliggere i et punktdiagram og forklare hva de kan bety.

Punktdiagram

DefinisjonPunktdiagram

Et punktdiagram (spredningsplott) viser to numeriske variabler for de samme enhetene. Hver enhet er ett punkt, med den ene variabelen langs den vannrette aksen og den andre langs den loddrette.

Er det naturlig å tenke at den ene variabelen påvirker eller forklarer den andre, setter vi den langs den vannrette aksen og kaller den den forklarende variabelen. Den andre er responsvariabelen.

Punktene ligger samlet langs en tenkt rett linje som stiger mot høyre: Høye elever har som regel langt armspenn. Det er likevel ikke helt nøyaktig. Elev \(9\) er \(179\) cm høy, men har bare \(172\) cm armspenn.

Retning, form og styrke

RegelBeskrive en sammenheng
  • Retning: Positiv sammenheng når store verdier av den ene variabelen henger sammen med store verdier av den andre (punktene stiger mot høyre). Negativ når store verdier henger sammen med små (punktene synker mot høyre).
  • Form: Lineær når punktene ligger omtrent langs en rett linje. Ellers ikke-lineær, for eksempel en kurve.
  • Styrke: Sterk når punktene ligger tett rundt mønsteret, svak når de er spredt.
  • Uteliggere: punkter som ligger langt unna mønsteret.

Sammenhengen mellom høyde og armspenn er positiv, lineær og sterk, uten tydelige uteliggere.

Punktdiagrammet viser andelen innbyggere over \(16\) år med høyere utdanning (universitet eller høgskole) og medianinntekten etter skatt for husholdningene, i alle de \(357\) kommunene. Hold over et punkt for å se kommunen. Beskriv sammenhengen.

2024. Kilde: SSB, tabell 09429 og 06944.

Gå gjennom retning, form, styrke og uteliggere. Se særlig på punktet lengst til høyre.

  • Retning: Positiv. Kommuner med høyere andel med høyere utdanning har som regel høyere medianinntekt.
  • Form: Omtrent lineær, men med mye spredning.
  • Styrke: Moderat. Punktene ligger langt fra en tenkt linje, og mange kommuner med lav andel høyere utdanning har høy inntekt.
  • Uteliggere: Oslo, lengst til høyre (\(56{,}4\ \%\) med høyere utdanning), har en ganske vanlig medianinntekt (\(635\,200\) kr). Bærum og Nesodden har både høy utdanning og høy inntekt.

Beskriv sammenhengen mellom årstall og tid brukt på papiravis, og mellom årstall og tid brukt på TV (2.2.2).

Ligger punktene langs en rett linje, eller langs en kurve?

Papiravis: negativ, omtrent lineær og svært sterk sammenheng. Tiden har sunket jevnt, med lite spredning.

TV: tydelig sammenheng, men ikke lineær. TV-tiden økte fram til rundt 2011 og sank så kraftig. Punktene ligger langs en kurve som går opp og ned. Å si at sammenhengen er «positiv» eller «negativ» gir ikke mening her.

AdvarselVanlige feil
  • Punktdiagram brukes for to numeriske variabler for de samme enhetene, ikke for kategorier.
  • En sammenheng kan være sterk selv om den ikke er lineær.
  • Den forklarende variabelen står langs den vannrette aksen.
  • Én uteligger kan endre inntrykket mye. Se etter den, og finn ut hva den er.

Oppgaver

Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere.

Nivå 1

Er sammenhengen trolig positiv eller negativ?

Antall timer trening per uke og hvilepuls.
Utetemperatur og salg av is.
Alderen til en bil og bruktprisen.
Antall solgte billetter og inntekten til en konsert.

Bruk punktdiagrammet over høyde og armspenn (eller tabellen).

Hvor lang er den høyeste eleven?
Hvor mange elever har lengre armspenn enn høyde?
Nivå 2

Tid i timer på lekser forrige uke og poeng på en prøve for \(8\) elever:

Timer 2 4 5 6 7 8 10 12
Poeng 18 22 30 26 34 33 38 20
Tegn et punktdiagram for hånd. Hvilken variabel setter du langs den vannrette aksen?
Beskriv sammenhengen.
Én elev skiller seg ut. Hvilken, og hva kan forklaringen være?

Ola lager et punktdiagram med fylke langs den vannrette aksen og medianinntekt langs den loddrette. Hva er feil, og hvilket diagram burde han brukt?

Kodeoppgaver

Oppgaven skal løses uten PC. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.

Hva blir utskriften når programmet under kjøres? Skriv det siste tallet i utskriften i svarfeltet.

hoyde = [172, 184, 183, 167, 169]
arm = [175, 183, 182, 169, 166]
antall = 0
for h, a in zip(hoyde, arm):
    if a > h:
        antall = antall + 1
print(antall)
Utfordringer

Oslo har høyest andel med høyere utdanning av alle kommunene, men bare middels medianinntekt for husholdningene. Foreslå minst to forklaringer. Hvilke data kunne du sjekket for å finne ut mer?

Oppsummering

Punktdiagram

To numeriske variabler. Forklarende variabel langs den vannrette aksen.

Beskriv sammenhengen

Retning (positiv/negativ), form (lineær/ikke), styrke (sterk/svak), uteliggere.

  • En sterk sammenheng trenger ikke være lineær.

4.1.2 Korrelasjonskoeffisienten

Sammenhengen mellom høyde og armspenn er sterkere enn sammenhengen mellom utdanning og inntekt i kommunene. Det ser vi i punktdiagrammene. Men hvor mye sterkere? Vi vil ha ett tall som måler hvor tett punktene ligger rundt en rett linje.

Læringsmål

Etter dette delkapittelet skal du kunne

  • tolke korrelasjonskoeffisienten \(r\) ut fra fortegn og størrelse,
  • anslå \(r\) ut fra et punktdiagram, og regne den ut med Python,
  • forklare at \(r\) bare måler lineære sammenhenger, og at den påvirkes av uteliggere.

Korrelasjonskoeffisienten

DefinisjonKorrelasjonskoeffisient

Korrelasjonskoeffisienten \(r\) måler retningen og styrken i en lineær sammenheng mellom to numeriske variabler.

  • \(r\) ligger alltid mellom \(-1\) og \(1\).
  • \(r > 0\): positiv sammenheng. \(r < 0\): negativ sammenheng.
  • \(r = 1\) eller \(r = -1\): alle punktene ligger nøyaktig på en rett linje.
  • \(r\) nær \(0\): ingen lineær sammenheng.

\(r\) regnes ut med et digitalt verktøy. Formelen bruker avstandene fra gjennomsnittet for begge variablene, men du trenger ikke kunne den. Det viktige er å tolke tallet.

RegelTolke r

En vanlig tommelfingerregel for størrelsen på \(r\) (uansett fortegn):

\(\lvert r \rvert\) Lineær sammenheng
under \(0{,}3\) svak eller ingen
\(0{,}3\)–\(0{,}7\) moderat
over \(0{,}7\) sterk

For dataene i 4.1.1 er:

Sammenheng \(r\)
Høyde og armspenn \(0{,}93\)
Utdanning og medianinntekt i kommunene \(0{,}43\)
Årstall og papiravis \(-0{,}98\)

Høyde og armspenn har sterk positiv korrelasjon, utdanning og inntekt moderat positiv, og papiravis og årstall svært sterk negativ.

pandas regner ut korrelasjonen med .corr(). Kjør cellen.

Endre koden slik at den regner ut korrelasjonen mellom årstall og tid brukt på internett i medietid.csv (kolonnene aar og internett).

Les inn data/medietid.csv og bruk data["aar"].corr(data["internett"]). Manglende verdier hoppes over automatisk.

data = pd.read_csv("data/medietid.csv")
print(round(data["aar"].corr(data["internett"]), 3))

\(r \approx 0{,}981\): svært sterk positiv lineær sammenheng.

Bare lineære sammenhenger

TV-tiden i 4.1.1 økte og sank igjen. Korrelasjonen mellom årstall og TV-tid er \(r \approx -0{,}52\), bare moderat, selv om sammenhengen er tydelig: Punktene følger en kurve. Korrelasjonskoeffisienten måler bare hvor godt en rett linje passer.

RegelHva r ikke sier
  • \(r\) nær \(0\) betyr ingen lineær sammenheng, men det kan finnes en sterk sammenheng av en annen form. Se alltid på punktdiagrammet.
  • \(r\) påvirkes av uteliggere. Ett punkt langt unna kan gjøre \(r\) mye større eller mindre.
  • \(r\) sier ingenting om hvor bratt sammenhengen er, bare hvor tett punktene ligger rundt linja.
  • \(r\) sier ingenting om årsak (4.1.3).

Korrelasjonen mellom utdanning og medianinntekt er \(r = 0{,}434\) med alle kommunene og \(r = 0{,}454\) uten Oslo. Forklar hvorfor \(r\) øker når Oslo tas ut.

Ligger Oslo nær eller langt fra mønsteret til de andre kommunene?

Oslo har mye høyere utdanning enn alle de andre, men bare middels inntekt. Punktet ligger langt under der linja gjennom de andre kommunene ville vært. Det trekker korrelasjonen ned. Uten Oslo passer en rett linje litt bedre, og \(r\) øker. Her er endringen liten fordi det er mange kommuner, men med få punkter kan én uteligger endre \(r\) kraftig.

AdvarselVanlige feil
  • \(r = -0{,}9\) er en sterkere sammenheng enn \(r = 0{,}5\). Fortegnet sier retningen, tallverdien styrken.
  • \(r\) nær \(0\) betyr ikke at det ikke finnes noen sammenheng, bare ingen lineær.
  • \(r\) kan ikke være større enn \(1\) eller mindre enn \(-1\). Får du det, har du regnet feil.
  • En stor \(r\) betyr ikke at linja er bratt, og ikke at den ene variabelen påvirker den andre.

Oppgaver

Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere.

Nivå 1

Beskriv sammenhengen med retning og styrke.

\(r = 0{,}85\)
\(r = -0{,}45\)
\(r = 0{,}08\)
\(r = -0{,}92\)

Hvilken korrelasjon viser den sterkeste lineære sammenhengen?

Nivå 2

Mia har målt temperaturen og antall besøkende på en badestrand hver dag i juni. Hun regner ut \(r = 1{,}3\). Hva er galt?

Forklar hvordan det kan være en sterk sammenheng mellom årstall og TV-tid selv om \(r \approx -0{,}52\).

To sammenhenger har samme korrelasjon, \(r = 0{,}9\). I den ene øker \(y\) med \(10\) når \(x\) øker med \(1\). I den andre øker \(y\) med \(0{,}1\). Er det mulig? Forklar.

Kodeoppgaver

Oppgaven skal løses uten PC. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.

Programmet beskriver korrelasjonen med ord. Hva blir utskriften? Skriv antall linjer med «moderat» i svarfeltet.

for r in [0.93, 0.43, -0.52, -0.98, 0.1]:
    if abs(r) > 0.7:
        print(r, "sterk")
    elif abs(r) >= 0.3:
        print(r, "moderat")
    else:
        print(r, "svak")
Utfordringer

Fem punkter ligger slik: \((1, 2)\), \((2, 1)\), \((3, 3)\), \((4, 2)\) og \((5, 3)\). Korrelasjonen er omtrent \(0{,}57\). Et sjette punkt, \((20, 20)\), legges til.

Hva tror du skjer med \(r\)?
Regn ut \(r\) for de seks punktene med Python, og forklar resultatet.

Oppsummering

Korrelasjonskoeffisient

\(-1 \le r \le 1\). Fortegnet: retning. Tallverdien: styrke.

Tommelfingerregel

\(\lvert r \rvert < 0{,}3\) svak, \(0{,}3\)–\(0{,}7\) moderat, \(> 0{,}7\) sterk.

Begrensninger

Bare lineære sammenhenger. Påvirkes av uteliggere. Sier ikke noe om årsak.

  • Se alltid på punktdiagrammet før du tolker \(r\).

4.1.3 Korrelasjon og årsak

Fra 2000 til 2025 sank tiden nordmenn brukte på TV, mens tiden på internett økte. Korrelasjonen mellom de to er \(r \approx -0{,}92\), en svært sterk negativ sammenheng. Betyr det at internett har tatt over for TV? Kanskje. Men om sommeren selges det også mye is, og det drukner flere enn om vinteren. Ingen tror at is får folk til å drukne. En sterk korrelasjon kan ha mange forklaringer.

Læringsmål

Etter dette delkapittelet skal du kunne

  • forklare at korrelasjon ikke betyr årsak,
  • gi mulige forklaringer på en korrelasjon: årsak, omvendt årsak, bakenforliggende variabel og tilfeldighet,
  • forklare hvorfor tidsserier ofte korrelerer, og hvorfor tilfeldige sammenhenger dukker opp når vi leter i mange variabler.

Fire forklaringer

RegelKorrelasjon er ikke årsak

Når to variabler \(X\) og \(Y\) korrelerer, kan det skyldes

  1. Årsak: \(X\) påvirker \(Y\).
  2. Omvendt årsak: \(Y\) påvirker \(X\).
  3. Bakenforliggende variabel: En tredje variabel påvirker både \(X\) og \(Y\) (1.3.4).
  4. Tilfeldighet: Sammenhengen gjelder bare disse dataene, og er ikke ekte.

Ofte er flere av forklaringene sanne samtidig. En korrelasjon alene kan ikke avgjøre hvilken.

Foreslå en rimelig forklaring på korrelasjonen.

  1. Is-salg og antall drukningsulykker per måned.
  2. Antall brannbiler som rykker ut og skadene etter brannen.
  3. Søvn og karakterer blant elever: de som sover mer, får bedre karakterer.
  4. Utdanning og medianinntekt i kommunene (4.1.1).

Kan en tredje variabel påvirke begge? Kan årsaken gå motsatt vei?

  1. Bakenforliggende variabel: varme og sommer gir både is-salg og bading.
  2. Bakenforliggende variabel: store branner gir både mange brannbiler og store skader. Det er ikke brannbilene som lager skadene.
  3. Det kan være årsak (søvn hjelper læringen), men også bakenforliggende variabler (motivasjon, helse, rutiner hjemme) og omvendt årsak (stress over dårlige karakterer gir dårlig søvn).
  4. Delvis årsak (utdanning gir ofte høyere lønn), men også bakenforliggende variabler: kommuner nær store byer har både mange med høyere utdanning og mange godt betalte jobber.

Tidsserier

To variabler som begge har en trend over tid, korrelerer nesten alltid sterkt med hverandre, positivt hvis de går samme vei, negativt hvis de går hver sin vei. Tiden er da en slags bakenforliggende variabel: Mye annet har også endret seg i samme periode.

TV og internett er et godt eksempel. Det er rimelig at noe av TV-tiden er flyttet til nettet, for eksempel til strømming og video. Men korrelasjonen på \(-0{,}92\) viser ikke hvor mye, og ville vært like sterk om TV-tiden hadde sunket av helt andre grunner.

Tilfeldige sammenhenger

Leter vi i mange variabler, finner vi nesten alltid noen som korrelerer, bare ved tilfeldighet. Det ser vi i en simulering: Cellen lager \(20\) variabler med \(8\) tilfeldige tall hver. Det finnes ingen ekte sammenhenger. Likevel teller den hvor mange av de \(190\) parene som har \(\lvert r \rvert > 0{,}6\).

Typisk får omtrent \(20\) av parene \(\lvert r \rvert > 0{,}6\), helt tilfeldig. Med få observasjoner og mange variabler er det lett å finne «sammenhenger» som ikke finnes. Derfor må en sammenheng testes på nye data før vi stoler på den (kapittel 10).

Hvordan finner vi årsak?

RegelFra korrelasjon til årsak
  • Det sikreste er et randomisert eksperiment med kontrollgruppe (1.3.4).
  • Uten eksperiment blir en årsaksforklaring sterkere når
    • sammenhengen finnes i mange undersøkelser, på ulike steder og tider,
    • vi har tatt hensyn til mulige bakenforliggende variabler,
    • årsaken kommer før virkningen,
    • det finnes en rimelig forklaring på hvordan årsaken virker.
AdvarselVanlige feil
  • Å skrive «X fører til Y» når dataene bare viser at de korrelerer.
  • Å glemme at årsaken kan gå motsatt vei.
  • Å tro at en sterk korrelasjon er et bevis. Styrken sier ingenting om årsak.
  • Å stole på en sammenheng man har funnet ved å lete i mange variabler.

Oppgaver

Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere.

Nivå 1

Hvilken forklaring passer best?

Byer med mange sykehus har mange dødsfall.
Elever som har mange venner, er mer på sosiale medier.
I et lite datasett med \(5\) elever korrelerer skostørrelse og favorittall.

Kan konklusjonen trekkes fra en korrelasjon i en observasjonsstudie?

«Elever som spiser frokost, har høyere karakterer.»
«Frokost gir høyere karakterer.»
Nivå 2

En nyhetsartikkel skriver: «Ny studie: Ungdom som bruker mye sosiale medier, er mer ensomme. Sosiale medier gjør ungdom ensomme.» Studien er en spørreundersøkelse. Vurder konklusjonen.

Antall smarttelefoner i Norge og antall elever som oppgir dårlig søvn har begge økt de siste \(15\) årene. Korrelasjonen er sterk. Hvorfor er det likevel svakt grunnlag for å si at smarttelefonen er årsaken?

Kodeoppgaver

Oppgaven skal løses uten PC. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.

Hva blir utskriften når programmet under kjøres? Skriv det siste tallet i utskriften i svarfeltet.

r = [0.12, -0.71, 0.65, 0.33, -0.05, 0.82]
sterke = 0
for verdi in r:
    if abs(verdi) > 0.6:
        sterke = sterke + 1
print(sterke)
print(sterke / len(r))
Utfordringer

Elever som bruker en bestemt øvingsapp i matte, har i gjennomsnitt bedre karakterer enn andre. Appselskapet skriver at appen gir bedre karakterer.

Gi to andre forklaringer på sammenhengen.
Beskriv et eksperiment som kunne avgjort om appen virker.

Oppsummering

Fire forklaringer

Årsak, omvendt årsak, bakenforliggende variabel, tilfeldighet.

Tidsserier

To variabler med trend over tid korrelerer nesten alltid.

Årsak

Sikrest med randomisert eksperiment.

  • En sterk korrelasjon er ikke bevis for årsak.

4.2 Regresjon

Seksjonen handler om å beskrive en lineær sammenheng med en rett linje, regresjonslinja: hvordan vi finner den, hvordan vi tolker og bruker den, og hvordan vi vurderer om den passer.

4.2.1 Regresjonslinja

Legg en linjal over punktdiagrammet for høyde og armspenn, slik at den følger punktene så godt som mulig. Sammenlikn med sidemannen. Har dere lagt linjalen helt likt? Neppe. Vi trenger en regel for hva som er den beste linja, slik at alle får samme svar.

Læringsmål

Etter dette delkapittelet skal du kunne

  • forklare hva en residual er, og regne den ut,
  • forklare idéen bak regresjonslinja: den gjør summen av de kvadrerte residualene minst mulig,
  • lage regresjonslinja med Python og tegne den i punktdiagrammet.

Residualer

Tenk deg at vi har tegnet en linje \(y = ax + b\) gjennom punktene. For hvert punkt kan vi se hvor langt det ligger over eller under linja.

DefinisjonResidual

For et punkt \((x, y)\) og en linje \(y = ax + b\) er residualen

\[ \text{residual} = y - (ax + b) = \text{observert verdi} - \text{verdi på linja}. \]

Positiv residual: punktet ligger over linja. Negativ residual: under.

Minste kvadraters metode

En god linje har små residualer. Men noen residualer er positive og andre negative, og de kan oppheve hverandre. Som for standardavviket (3.2.3) kvadrerer vi dem.

DefinisjonRegresjonslinja

Regresjonslinja er den linja som gjør summen av de kvadrerte residualene så liten som mulig. Den kalles også linja fra minste kvadraters metode. Den finnes med et digitalt verktøy.

Fire punkter: \((1, 2)\), \((2, 3)\), \((3, 5)\) og \((4, 4)\). Regn ut summen av de kvadrerte residualene for linjene \(y = x + 1\) og \(y = x + 0{,}5\). Hvilken passer best?

For \(y = x + 1\) er verdiene på linja \(2, 3, 4, 5\).

\(y = x + 1\): residualene er \(2 - 2 = 0\), \(3 - 3 = 0\), \(5 - 4 = 1\) og \(4 - 5 = -1\). Summen av kvadratene er \(0 + 0 + 1 + 1 = 2\).

\(y = x + 0{,}5\): residualene er \(0{,}5\), \(0{,}5\), \(1{,}5\) og \(-0{,}5\). Summen av kvadratene er \(0{,}25 + 0{,}25 + 2{,}25 + 0{,}25 = 3\).

\(y = x + 1\) passer best av de to. Regresjonslinja for de fire punktene er \(y = 0{,}8x + 1{,}5\), med kvadratsum \(1{,}8\). Ingen linje gir mindre.

Cellen regner ut summen av de kvadrerte residualene for en linje du velger, for høyde og armspenn. Endre a og b, og se hvor lav sum du klarer å få. Regresjonslinja gir omtrent \(127{,}5\).

Prøv a = 1 med ulike verdier av b, for eksempel \(-2\), \(-1\) og \(0\).

Med a = 1 og b = 0 blir summen \(167\). Med a = 1 og b = -2 blir den \(131\), nesten like lav. Regresjonslinja \(y = 0{,}977x + 2{,}43\) gir \(127{,}5\), og ingen annen linje gir mindre.

Regresjonslinja med Python

np.polyfit(x, y, 1) finner regresjonslinja: den gir stigningstallet \(a\) og konstantleddet \(b\).

For høyde og armspenn er regresjonslinja

\[ y = 0{,}977x + 2{,}43, \]

der \(x\) er høyden og \(y\) armspennet i centimeter.

NoteHvilken variabel er x?

Regresjonslinja for \(y\) ut fra \(x\) er ikke den samme som for \(x\) ut fra \(y\). Velg den forklarende variabelen som \(x\), og den du vil forutsi, som \(y\).

AdvarselVanlige feil
  • Residualen er observert verdi minus verdien på linja, ikke omvendt.
  • Summen av residualene er alltid \(0\) for regresjonslinja. Det er summen av kvadratene som gjøres minst mulig.
  • En linje kan alltid regnes ut, også når sammenhengen ikke er lineær. Se på punktdiagrammet først.

Oppgaver

Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere.

Nivå 1

Regresjonslinja for høyde og armspenn er \(y = 0{,}977x + 2{,}43\).

Hva er verdien på linja for elev \(9\), som er \(179\) cm høy? Svar med én desimal.
Elev \(9\) har armspenn \(172\) cm. Hva er residualen? Svar med én desimal.
Ligger punktet over eller under linja?

Tre punkter: \((1, 3)\), \((2, 4)\) og \((3, 8)\). Regn ut summen av de kvadrerte residualene for linja \(y = 2x + 1\).

Nivå 2

Fire punkter: \((0, 1)\), \((1, 2)\), \((2, 2)\) og \((3, 4)\). Hvilken av linjene \(y = x + 1\) og \(y = 0{,}9x + 0{,}9\) har minst sum av kvadrerte residualer?

Forklar hvorfor vi ikke bare finner linja der summen av residualene er minst mulig.

Kodeoppgaver

Oppgaven skal løses uten PC. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.

Hva blir utskriften når programmet under kjøres? Skriv det siste tallet i utskriften i svarfeltet.

x = [1, 2, 3, 4]
y = [2, 3, 5, 4]
a = 1
b = 1
sum_kv = 0
for xi, yi in zip(x, y):
    res = yi - (a * xi + b)
    print(res)
    sum_kv = sum_kv + res ** 2
print(sum_kv)
Utfordringer

Regresjonslinja går alltid gjennom punktet \((\bar{x}, \bar{y})\). Sjekk det for de fire punktene \((1, 2)\), \((2, 3)\), \((3, 5)\), \((4, 4)\) og regresjonslinja \(y = 0{,}8x + 1{,}5\).

Oppsummering

Residual

\[ y - (ax + b) \]

observert minus verdien på linja.

Regresjonslinja

Gjør summen av de kvadrerte residualene minst mulig. I Python: np.polyfit(x, y, 1).

  • Residualene summerer til \(0\). Det er kvadratene som minimeres.
  • Regresjonslinja går gjennom \((\bar{x}, \bar{y})\).

4.2.2 Tolke og predikere

Regresjonslinja for papiravisen (2.2.2) er

\[ y = -1{,}08t + 42{,}84, \]

der \(t\) er antall år etter 1991 og \(y\) minutter per dag. Setter vi inn \(t = 44\) (år 2035), får vi \(y \approx -4{,}7\) minutter. Det er umulig. Hva har gått galt? Linja beskriver dataene godt, men vi har brukt den langt utenfor dataene.

Læringsmål

Etter dette delkapittelet skal du kunne

  • tolke stigningstallet og konstantleddet i en regresjonslinje i konteksten, med enheter,
  • bruke en regresjonslinje til å predikere,
  • skille mellom interpolering og ekstrapolering, og vurdere om en prediksjon er til å stole på.

Stigningstall og konstantledd

RegelTolke regresjonslinja

For regresjonslinja \(y = ax + b\):

  • Stigningstallet \(a\) er hvor mye \(y\) endrer seg i gjennomsnitt når \(x\) øker med \(1\). Enheten er enheten til \(y\) per enhet av \(x\).
  • Konstantleddet \(b\) er verdien på linja når \(x = 0\). Det gir bare mening hvis \(x = 0\) er en rimelig verdi i dataene.

Tolk stigningstallet og konstantleddet.

  1. Armspenn: \(y = 0{,}977x + 2{,}43\), der \(x\) er høyden i cm.
  2. Medianinntekt i kommunene: \(y = 4{,}29x + 541{,}2\), der \(x\) er andelen med høyere utdanning i prosent og \(y\) medianinntekten i tusen kroner.
  3. Papiravis: \(y = -1{,}08t + 42{,}84\), der \(t\) er år etter 1991.

Si hva som skjer med \(y\) når \(x\) øker med \(1\), med enheter. Er \(x = 0\) en rimelig verdi?

  1. For hver centimeter høyere en elev er, er armspennet i gjennomsnitt \(0{,}977\) cm lengre, altså nesten like mye. Konstantleddet \(2{,}43\) cm er armspennet til en person som er \(0\) cm høy. Det gir ingen mening.
  2. For hvert prosentpoeng høyere andel med høyere utdanning er medianinntekten i gjennomsnitt omtrent \(4290\) kr høyere. Konstantleddet, \(541\,200\) kr, er inntekten i en kommune der ingen har høyere utdanning. Ingen kommune er i nærheten (lavest er \(16{,}4\ \%\)), så det gir ikke mening.
  3. Tiden på papiravis har i gjennomsnitt sunket med \(1{,}08\) minutter per år. Konstantleddet er verdien på linja i 1991 (\(t = 0\)): omtrent \(43\) minutter. Her gir det mening, fordi 1991 er med i dataene. (Den faktiske verdien var \(39\) minutter.)

Når \(x\) er et årstall, er det lurt å la \(x\) være antall år etter et startår, slik vi har gjort for papiravisen. Med selve årstallet som \(x\) blir konstantleddet verdien i år \(0\), som er meningsløst.

Predikere

Vi bruker regresjonslinja til å predikere (forutsi) \(y\) for en gitt \(x\): Sett \(x\) inn i likningen.

DefinisjonInterpolering og ekstrapolering
  • Interpolering: å predikere for en \(x\) som ligger innenfor området vi har data for.
  • Ekstrapolering: å predikere for en \(x\) som ligger utenfor dataene.

Interpolering er som regel trygt når modellen passer. Ekstrapolering er usikkert, fordi vi ikke vet om sammenhengen fortsetter på samme måte.

Bruk \(y = -1{,}08t + 42{,}84\), der \(t\) er år etter 1991.

  1. Prediker tiden på papiravis i 2010. Faktisk verdi var \(23\) minutter.
  2. Prediker tiden i 2035. Er prediksjonen til å stole på?

2010 er \(t = 19\), og 2035 er \(t = 44\).

  1. \(y = -1{,}08 \cdot 19 + 42{,}84 \approx 22{,}3\) minutter. Det er interpolering, og prediksjonen er nær den faktiske verdien.
  2. \(y = -1{,}08 \cdot 44 + 42{,}84 \approx -4{,}7\) minutter. Det er ekstrapolering, og svaret er umulig: Tid kan ikke være negativ. Nedgangen har dessuten flatet ut de siste årene. Linja passer for perioden 1991–2025, men kan ikke forlenges langt.

Cellen finner regresjonslinja for internett med \(t\) = år etter 2000, og predikerer for 2030. Kjør den. Hvor mye tid på nett om dagen predikerer modellen i 2030? Er det rimelig?

2030 er utenfor dataene. Hva skjedde med internettbruken fra 2024 til 2025?

Linja er \(y = 10{,}55t - 11{,}0\), og prediksjonen for 2030 er omtrent \(306\) minutter, over fem timer om dagen. Det er ekstrapolering. Økningen stoppet opp fra 2024 til 2025, og døgnet har bare \(24\) timer, så den kan ikke fortsette i det uendelige. Prediksjonen er svært usikker.

AdvarselVanlige feil
  • Å tolke stigningstallet uten enheter, eller som en endring for hver enkelt person i stedet for i gjennomsnitt.
  • Å tolke konstantleddet når \(x = 0\) ligger langt utenfor dataene.
  • Å ekstrapolere langt utenfor dataene og stole på svaret.
  • Å bruke regresjonslinja «baklengs» for å finne \(x\) fra \(y\). Linja er laget for å predikere \(y\) fra \(x\).

Oppgaver

Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere.

Nivå 1

Bruk \(y = 0{,}977x + 2{,}43\) for høyde (\(x\)) og armspenn (\(y\)) i cm.

Prediker armspennet til en elev som er \(180\) cm høy. Svar med én desimal.
Er det interpolering eller ekstrapolering? (Elevene i datasettet er fra \(155\) til \(186\) cm.)

En regresjonslinje for pris på brukte biler er \(y = -18\,500x + 310\,000\), der \(x\) er alderen i år og \(y\) prisen i kroner. Hva betyr \(-18\,500\)?

Nivå 2

Bruk \(y = 4{,}29x + 541{,}2\), der \(x\) er andelen med høyere utdanning (%) og \(y\) medianinntekten (tusen kr).

Prediker medianinntekten i en kommune der \(30\ \%\) har høyere utdanning. Svar i tusen kroner med én desimal.
Oslo har \(56{,}4\ \%\) med høyere utdanning og medianinntekt \(635{,}2\) tusen kr. Hva er residualen? Svar med én desimal.
Hva sier residualen om Oslo?

Et firma har solgt flere og flere abonnementer hvert år fra 2020 til 2025. Regresjonslinja er \(y = 1200t + 3000\), der \(t\) er år etter 2020. Sjefen sier: «Om \(30\) år har vi \(39\,000\) abonnenter.» Vurder påstanden.

Kodeoppgaver

Oppgaven skal løses uten PC. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.

Hva blir utskriften når programmet under kjøres? Skriv det siste tallet i utskriften i svarfeltet.

a = -1.08
b = 42.84
for aar in [1991, 2010, 2035]:
    t = aar - 1991
    print(aar, round(a * t + b, 1))
Utfordringer

Ifølge linja \(y = -1{,}08t + 42{,}84\), hvilket år blir tiden på papiravis \(0\) minutter? Hvorfor skjer det trolig ikke?

Oppsummering

Stigningstall

Endring i \(y\) i gjennomsnitt når \(x\) øker med \(1\). Med enheter.

Konstantledd

Verdien på linja når \(x = 0\). Bare meningsfull hvis \(x = 0\) er rimelig.

Predikere

Sett \(x\) inn i \(y = ax + b\). Interpolering (innenfor dataene) eller ekstrapolering (utenfor).

  • La tid være år etter et startår, så konstantleddet gir mening.
  • Ekstrapolering er usikkert.

4.2.3 Hvor god er modellen?

Regresjonslinja for papiravisen har \(r = -0{,}98\), en nesten perfekt lineær sammenheng. Likevel ga den et umulig svar for 2035. Og vi kan alltid regne ut en regresjonslinje, uansett hvordan dataene ser ut. Hvordan vurderer vi om en rett linje faktisk er en god modell?

Læringsmål

Etter dette delkapittelet skal du kunne

  • lage og lese et residualplott, og avgjøre om en lineær modell passer,
  • tolke \(R^2\) som andelen av variasjonen i \(y\) som modellen forklarer,
  • vurdere en lineær modell med punktdiagram, residualplott og \(R^2\) sammen.

Residualplott

Et residualplott viser residualene langs den loddrette aksen og \(x\) langs den vannrette. Er modellen god, skal residualene spre seg tilfeldig rundt \(0\), uten mønster.

Øverst: armspenn mot høyde. Nederst: papiravis mot år.

For armspennet spres residualene tilfeldig over og under \(0\). For papiravisen er det et tydelig mønster: residualene er negative i starten, positive i midten, negative rundt 2015–2020 og positive til slutt. Punktene følger en svak kurve, ikke en rett linje. Linja treffer systematisk for høyt i noen perioder og for lavt i andre, og det er derfor ekstrapoleringen gikk så galt.

RegelLese residualplott
  • Tilfeldig spredning rundt 0, uten mønster: En lineær modell passer.
  • Kurve eller bue: Sammenhengen er ikke lineær. En rett linje bommer systematisk.
  • Spredningen øker eller minker langs aksen: Modellen er mer usikker for noen verdier av \(x\) enn for andre.
  • Enkeltpunkter langt fra 0: uteliggere.

R²

Armspennet varierer fra elev til elev. Noe av variasjonen kan forklares med at elevene er ulikt høye. Resten er variasjon linja ikke fanger opp.

DefinisjonR²

Forklaringsgraden \(R^2\) er andelen av variasjonen i \(y\) som forklares av regresjonslinja. Den ligger mellom \(0\) og \(1\) (eller \(0\ \%\) og \(100\ \%\)).

For en lineær regresjon med én forklarende variabel er \(R^2 = r^2\).

Modell \(r\) \(R^2\)
Armspenn ut fra høyde \(0{,}93\) \(0{,}87\)
Medianinntekt ut fra utdanning \(0{,}43\) \(0{,}19\)
Papiravis ut fra år \(-0{,}98\) \(0{,}97\)

Høyden forklarer \(87\ \%\) av variasjonen i armspenn. Utdanningsnivået forklarer bare \(19\ \%\) av variasjonen i medianinntekt mellom kommunene. Resten skyldes andre forhold.

En regresjonslinje for prisen på brukte biler ut fra kjørelengde har \(r = -0{,}7\).

  1. Hva er \(R^2\)?
  2. Hva betyr det?

\(R^2 = r^2\).

  1. \(R^2 = (-0{,}7)^2 = 0{,}49\)
  2. Kjørelengden forklarer \(49\ \%\) av variasjonen i bruktprisen. Resten, \(51\ \%\), skyldes andre ting, som merke, alder, utstyr og tilstand.
NoteHøy R² er ikke nok

Papiravisen har \(R^2 = 0{,}97\), men residualplottet viser at en rett linje ikke er riktig form. \(R^2\) sier hvor mye av variasjonen linja fanger opp, ikke om linja er riktig modell. Se alltid på residualplottet.

Cellen regner ut residualene og \(R^2\) for høyde og armspenn. Endre den slik at den gjør det samme for utdanning og medianinntekt i kommunene.

Les inn de to kommunefilene og koble dem med merge på kommunenr, som i 4.1.1.

u = pd.read_csv("data/utdanning-kommuner-2024.csv")
i = pd.read_csv("data/inntekt-kommuner-2024.csv")
d = i.merge(u, on="kommunenr")
x = d["hoyere_utdanning_prosent"]
y = d["median_inntekt_etter_skatt"] / 1000

Resten av koden er lik. \(R^2 \approx 0{,}189\). Største residual er Oslo, omtrent \(-148\) tusen kr.

AdvarselVanlige feil
  • Å tro at høy \(R^2\) betyr at modellen er riktig. Se på residualplottet.
  • Å tolke \(R^2\) som andelen punkter som ligger på linja.
  • Å glemme at \(R^2 = r^2\) alltid er positiv, også når sammenhengen er negativ.
  • Å tro at lav \(R^2\) betyr at det ikke er noen sammenheng. Det kan være en svak lineær sammenheng, eller en sterk sammenheng av en annen form.

Oppgaver

Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere.

Nivå 1

Regn ut \(R^2\).

\(r = 0{,}8\)
\(r = -0{,}5\)
\(r = 0{,}3\)

Hva forteller residualplottet?

Residualene ligger tilfeldig over og under \(0\).
Residualene danner en U-form: positive i begge ender, negative i midten.
Residualene er små for små \(x\) og store for store \(x\).
Nivå 2

Bruk tabellen over \(r\) og \(R^2\) i teorien.

Hvor mange prosent av variasjonen i medianinntekt mellom kommunene forklares ikke av utdanningsnivået?
Gi to eksempler på hva som kan forklare resten.

En elev skriver: «Modellen for papiravisen har \(R^2 = 0{,}97\). Den er nesten perfekt, så vi kan bruke den til å forutsi tiden på papiravis i 2040.» Hva er galt?

Kodeoppgaver

Oppgaven skal løses uten PC. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.

Hva blir utskriften når programmet under kjøres? Skriv det siste tallet i utskriften i svarfeltet.

for r in [0.93, 0.43, -0.98]:
    r2 = r ** 2
    print(r, round(r2, 2), round(100 * (1 - r2)))
Utfordringer

TV-tiden økte fra 1991 til rundt 2011 og sank deretter (2.2.2). Tenk deg at vi legger en regresjonslinje gjennom alle punktene. Skisser residualplottet, og forklar hva det viser.

Oppsummering

Residualplott

Residualene mot \(x\). Tilfeldig spredning: linja passer. Mønster: ikke lineær.

Forklaringsgrad

\[ R^2 = r^2 \]

Andelen av variasjonen i \(y\) som linja forklarer.

  • Høy \(R^2\) betyr ikke at en rett linje er riktig modell. Se på residualplottet.

4.3 Undersøkelse

Her bruker du det du har lært i del III, i en egen undersøkelse av sammenhenger i data fra SSB. Du får enda mindre hjelp enn i 3.4.1.

4.3.1 Undersøkelse: Henger det sammen?

I 4.1.1 så vi at kommuner med mange innbyggere med høyere utdanning som regel har høyere medianinntekt for husholdningene, men at sammenhengen bare er moderat, og at Oslo skiller seg kraftig ut. Hva annet henger sammen med inntekten i kommunene? Og hva skyldes det at Oslo er så annerledes?

Læringsmål

Etter dette delkapittelet skal du kunne

  • formulere et spørsmål om sammenhengen mellom to numeriske variabler i et reelt datasett,
  • undersøke sammenhengen med punktdiagram, korrelasjon, regresjonslinje og residualer,
  • tolke resultatet i konteksten, og drøfte om sammenhengen kan skyldes årsak.

Datasettene

Fil Variabler
kommuner-folketall-2026.csv folketall
inntekt-kommuner-2024.csv fylke, median inntekt etter skatt for husholdningene, antall husholdninger
utdanning-kommuner-2024.csv andel med høyere utdanning (%)

Filene kobles på kommunenr. Du kan også lage nye variabler, for eksempel personer per husholdning = folketall delt på antall husholdninger.

Åpne notatboka «Henger det sammen?»

Oppgaven

Velg ett spørsmål, eller lag ditt eget:

  • Hvilken variabel henger sterkest sammen med medianinntekten i kommunene?
  • Kan personer per husholdning forklare hvorfor Oslo skiller seg ut?
  • Har store kommuner høyere utdanningsnivå?
  • Er sammenhengen mellom utdanning og inntekt like sterk i alle landsdeler?

Gå gjennom alle fire stegene, og skriv en kort rapport. Rapporten skal ha med punktdiagram med regresjonslinje, \(r\) og \(R^2\), tolkning av stigningstallet i konteksten, et residualplott, og en drøfting av årsak og begrensninger.

Skriv rapporten for spørsmålet ditt.

Oppgaver

Oppgavene under kan løses uten notatboka.

Nivå 1

Regresjonslinja for medianinntekt (tusen kr) ut fra personer per husholdning er \(y = 357{,}9x - 104{,}1\).

Hvor mye høyere er medianinntekten i gjennomsnitt når personer per husholdning øker med \(0{,}1\)? Svar i tusen kroner med én desimal.
Prediker medianinntekten i en kommune med \(2{,}2\) personer per husholdning. Svar i tusen kroner med én desimal.
Nivå 2

Utdanningsnivået forklarer \(19\ \%\) av variasjonen i medianinntekt mellom kommunene, og personer per husholdning \(69\ \%\). Korrelasjonen mellom utdanning og personer per husholdning er \(0{,}34\). Hva kan det bety at begge henger sammen med inntekten, og med hverandre?

Oppsummering

Undersøke en sammenheng

Punktdiagram, \(r\) og \(R^2\), regresjonslinje tolket i konteksten, residualer, årsak og begrensninger.

  • En ny variabel kan forklare det en annen ikke gjør. Personer per husholdning forklarte Oslo.

4.4 Oppgaver

Oppgavene blander stoff fra hele kapittelet, omtrent som på en prøve.

En regresjonslinje for bruktprisen på en bilmodell er \(y = -0{,}45x + 280\), der \(x\) er kjørelengden i tusen km og \(y\) prisen i tusen kroner. Korrelasjonen er \(r = -0{,}85\), og kjørelengdene i dataene er fra \(10\) til \(200\) tusen km.

Hva er \(R^2\)? Svar med to desimaler.
Hva betyr stigningstallet?
Prediker prisen for en bil som har gått \(120\) tusen km. Svar i tusen kroner.
Prediker prisen for en bil som har gått \(700\) tusen km. Er svaret til å stole på?

En kjent artikkel viste at land der folk spiser mye sjokolade, har mange nobelprisvinnere per innbygger. Korrelasjonen var sterk. Drøft hva sammenhengen kan skyldes.

En elev lager en regresjonslinje for vekten til en hundevalp ut fra alderen i uker, fra \(0\) til \(52\) uker. Residualplottet viser at residualene er negative i starten, positive i midten og negative mot slutten. \(R^2 = 0{,}93\).

Passer en rett linje?
Hvorfor kan \(R^2\) likevel være høy?
Hva er en rimelig forklaring på mønsteret?

Punktene \((2, 5)\), \((4, 6)\), \((6, 10)\) og \((8, 11)\) har regresjonslinja \(y = 1{,}1x + 2{,}5\).

Regn ut residualen for \((6, 10)\).
Hva er summen av alle fire residualene?

4.5 Oppsummering

Korrelasjon

Beskriv sammenhengen

Retning, form, styrke og uteliggere i et punktdiagram.

Korrelasjonskoeffisient

\(-1 \le r \le 1\). \(\lvert r \rvert < 0{,}3\) svak, \(0{,}3\)–\(0{,}7\) moderat, \(> 0{,}7\) sterk.

Korrelasjon og årsak

Årsak, omvendt årsak, bakenforliggende variabel eller tilfeldighet.

  • \(r\) måler bare lineære sammenhenger og påvirkes av uteliggere.

Regresjon

Residual

\[ y - (ax + b) \]

Regresjonslinja

Minst mulig sum av kvadrerte residualer. Går gjennom \((\bar{x}, \bar{y})\).

Tolke

\(a\): endring i \(y\) når \(x\) øker med \(1\). \(b\): verdien når \(x = 0\).

Forklaringsgrad

\[ R^2 = r^2 \]

  • Interpolering er tryggere enn ekstrapolering.
  • Se på residualplottet: mønster betyr at en rett linje ikke passer.