4 Korrelasjon og regresjon
Har høye personer lengre armer? Tjener folk mer i kommuner der mange har høyere utdanning? Fortsetter internettbruken å øke like mye hvert år? Til nå har vi sett på én variabel om gangen. I dette kapittelet ser vi på sammenhengen mellom to numeriske variabler: hvordan vi viser den, hvordan vi måler hvor sterk den er, og hvordan vi kan beskrive den med en rett linje og bruke linja til å forutsi. Vi ser også hvorfor en sammenheng ikke betyr at den ene variabelen er årsaken til den andre.
Last ned oppgaveheftet for kapittel 4 (PDF): oppsummering, gjennomregnede eksempler og oppgaver med fasit, til arbeid uten PC.
Læringsmål
Etter å ha arbeidet med kapittelet skal du kunne
- lage og lese punktdiagram, og beskrive retning, form og styrke i en sammenheng,
- tolke korrelasjonskoeffisienten, og forklare hvorfor den bare måler lineære sammenhenger,
- forklare forskjellen på korrelasjon og årsak, og finne mulige bakenforliggende variabler,
- lage en regresjonslinje med Python, og tolke stigningstall og konstantledd i konteksten,
- bruke en regresjonslinje til å forutsi, og vurdere om forutsigelsen er til å stole på,
- vurdere en lineær modell med residualer og \(R^2\).
4.1 Korrelasjon
Seksjonen handler om sammenhenger mellom to numeriske variabler: punktdiagrammet, korrelasjonskoeffisienten og hva vi kan og ikke kan konkludere med når to variabler henger sammen.
4.1.1 Punktdiagram
Strekk ut armene til siden så langt du kan. Avstanden fra fingertupp til fingertupp kalles armspennet. Det sies at armspennet omtrent er lik høyden. Stemmer det? En klasse på \(16\) elever målte begge deler:
| Elev | Høyde (cm) | Armspenn (cm) |
|---|---|---|
| 1 | 172 | 175 |
| 2 | 184 | 183 |
| 3 | 183 | 182 |
| 4 | 167 | 169 |
| 5 | 169 | 166 |
| 6 | 167 | 162 |
| 7 | 177 | 178 |
| 8 | 171 | 169 |
| 9 | 179 | 172 |
| 10 | 155 | 152 |
| 11 | 186 | 184 |
| 12 | 171 | 167 |
| 13 | 178 | 173 |
| 14 | 171 | 171 |
| 15 | 169 | 172 |
| 16 | 176 | 175 |
Det er vanskelig å se en sammenheng i en tabell. Når hver elev blir et punkt med høyden på den ene aksen og armspennet på den andre, ser vi det med en gang.
Læringsmål
Etter dette delkapittelet skal du kunne
- lage et punktdiagram for to numeriske variabler, for hånd og med Python,
- beskrive en sammenheng med retning, form og styrke,
- finne uteliggere i et punktdiagram og forklare hva de kan bety.
Punktdiagram
Punktene ligger samlet langs en tenkt rett linje som stiger mot høyre: Høye elever har som regel langt armspenn. Det er likevel ikke helt nøyaktig. Elev \(9\) er \(179\) cm høy, men har bare \(172\) cm armspenn.
Retning, form og styrke
Sammenhengen mellom høyde og armspenn er positiv, lineær og sterk, uten tydelige uteliggere.
- Punktdiagram brukes for to numeriske variabler for de samme enhetene, ikke for kategorier.
- En sammenheng kan være sterk selv om den ikke er lineær.
- Den forklarende variabelen står langs den vannrette aksen.
- Én uteligger kan endre inntrykket mye. Se etter den, og finn ut hva den er.
Oppgaver
Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere.
Nivå 1
Nivå 2
Kodeoppgaver
Oppgaven skal løses uten PC. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.
Utfordringer
Oppsummering
Punktdiagram
To numeriske variabler. Forklarende variabel langs den vannrette aksen.
Beskriv sammenhengen
Retning (positiv/negativ), form (lineær/ikke), styrke (sterk/svak), uteliggere.
- En sterk sammenheng trenger ikke være lineær.
4.1.2 Korrelasjonskoeffisienten
Sammenhengen mellom høyde og armspenn er sterkere enn sammenhengen mellom utdanning og inntekt i kommunene. Det ser vi i punktdiagrammene. Men hvor mye sterkere? Vi vil ha ett tall som måler hvor tett punktene ligger rundt en rett linje.
Læringsmål
Etter dette delkapittelet skal du kunne
- tolke korrelasjonskoeffisienten \(r\) ut fra fortegn og størrelse,
- anslå \(r\) ut fra et punktdiagram, og regne den ut med Python,
- forklare at \(r\) bare måler lineære sammenhenger, og at den påvirkes av uteliggere.
Korrelasjonskoeffisienten
\(r\) regnes ut med et digitalt verktøy. Formelen bruker avstandene fra gjennomsnittet for begge variablene, men du trenger ikke kunne den. Det viktige er å tolke tallet.
For dataene i 4.1.1 er:
| Sammenheng | \(r\) |
|---|---|
| Høyde og armspenn | \(0{,}93\) |
| Utdanning og medianinntekt i kommunene | \(0{,}43\) |
| Årstall og papiravis | \(-0{,}98\) |
Høyde og armspenn har sterk positiv korrelasjon, utdanning og inntekt moderat positiv, og papiravis og årstall svært sterk negativ.
Bare lineære sammenhenger
TV-tiden i 4.1.1 økte og sank igjen. Korrelasjonen mellom årstall og TV-tid er \(r \approx -0{,}52\), bare moderat, selv om sammenhengen er tydelig: Punktene følger en kurve. Korrelasjonskoeffisienten måler bare hvor godt en rett linje passer.
- \(r = -0{,}9\) er en sterkere sammenheng enn \(r = 0{,}5\). Fortegnet sier retningen, tallverdien styrken.
- \(r\) nær \(0\) betyr ikke at det ikke finnes noen sammenheng, bare ingen lineær.
- \(r\) kan ikke være større enn \(1\) eller mindre enn \(-1\). Får du det, har du regnet feil.
- En stor \(r\) betyr ikke at linja er bratt, og ikke at den ene variabelen påvirker den andre.
Oppgaver
Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere.
Nivå 1
Nivå 2
Kodeoppgaver
Oppgaven skal løses uten PC. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.
Utfordringer
Oppsummering
Korrelasjonskoeffisient
\(-1 \le r \le 1\). Fortegnet: retning. Tallverdien: styrke.
Tommelfingerregel
\(\lvert r \rvert < 0{,}3\) svak, \(0{,}3\)–\(0{,}7\) moderat, \(> 0{,}7\) sterk.
Begrensninger
Bare lineære sammenhenger. Påvirkes av uteliggere. Sier ikke noe om årsak.
- Se alltid på punktdiagrammet før du tolker \(r\).
4.1.3 Korrelasjon og årsak
Fra 2000 til 2025 sank tiden nordmenn brukte på TV, mens tiden på internett økte. Korrelasjonen mellom de to er \(r \approx -0{,}92\), en svært sterk negativ sammenheng. Betyr det at internett har tatt over for TV? Kanskje. Men om sommeren selges det også mye is, og det drukner flere enn om vinteren. Ingen tror at is får folk til å drukne. En sterk korrelasjon kan ha mange forklaringer.
Læringsmål
Etter dette delkapittelet skal du kunne
- forklare at korrelasjon ikke betyr årsak,
- gi mulige forklaringer på en korrelasjon: årsak, omvendt årsak, bakenforliggende variabel og tilfeldighet,
- forklare hvorfor tidsserier ofte korrelerer, og hvorfor tilfeldige sammenhenger dukker opp når vi leter i mange variabler.
Fire forklaringer
Tidsserier
To variabler som begge har en trend over tid, korrelerer nesten alltid sterkt med hverandre, positivt hvis de går samme vei, negativt hvis de går hver sin vei. Tiden er da en slags bakenforliggende variabel: Mye annet har også endret seg i samme periode.
TV og internett er et godt eksempel. Det er rimelig at noe av TV-tiden er flyttet til nettet, for eksempel til strømming og video. Men korrelasjonen på \(-0{,}92\) viser ikke hvor mye, og ville vært like sterk om TV-tiden hadde sunket av helt andre grunner.
Tilfeldige sammenhenger
Leter vi i mange variabler, finner vi nesten alltid noen som korrelerer, bare ved tilfeldighet. Det ser vi i en simulering: Cellen lager \(20\) variabler med \(8\) tilfeldige tall hver. Det finnes ingen ekte sammenhenger. Likevel teller den hvor mange av de \(190\) parene som har \(\lvert r \rvert > 0{,}6\).
Typisk får omtrent \(20\) av parene \(\lvert r \rvert > 0{,}6\), helt tilfeldig. Med få observasjoner og mange variabler er det lett å finne «sammenhenger» som ikke finnes. Derfor må en sammenheng testes på nye data før vi stoler på den (kapittel 10).
Hvordan finner vi årsak?
- Å skrive «X fører til Y» når dataene bare viser at de korrelerer.
- Å glemme at årsaken kan gå motsatt vei.
- Å tro at en sterk korrelasjon er et bevis. Styrken sier ingenting om årsak.
- Å stole på en sammenheng man har funnet ved å lete i mange variabler.
Oppgaver
Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere.
Nivå 1
Nivå 2
Kodeoppgaver
Oppgaven skal løses uten PC. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.
Utfordringer
Oppsummering
Fire forklaringer
Årsak, omvendt årsak, bakenforliggende variabel, tilfeldighet.
Tidsserier
To variabler med trend over tid korrelerer nesten alltid.
Årsak
Sikrest med randomisert eksperiment.
- En sterk korrelasjon er ikke bevis for årsak.
4.2 Regresjon
Seksjonen handler om å beskrive en lineær sammenheng med en rett linje, regresjonslinja: hvordan vi finner den, hvordan vi tolker og bruker den, og hvordan vi vurderer om den passer.
4.2.1 Regresjonslinja
Legg en linjal over punktdiagrammet for høyde og armspenn, slik at den følger punktene så godt som mulig. Sammenlikn med sidemannen. Har dere lagt linjalen helt likt? Neppe. Vi trenger en regel for hva som er den beste linja, slik at alle får samme svar.
Læringsmål
Etter dette delkapittelet skal du kunne
- forklare hva en residual er, og regne den ut,
- forklare idéen bak regresjonslinja: den gjør summen av de kvadrerte residualene minst mulig,
- lage regresjonslinja med Python og tegne den i punktdiagrammet.
Residualer
Tenk deg at vi har tegnet en linje \(y = ax + b\) gjennom punktene. For hvert punkt kan vi se hvor langt det ligger over eller under linja.
Minste kvadraters metode
En god linje har små residualer. Men noen residualer er positive og andre negative, og de kan oppheve hverandre. Som for standardavviket (3.2.3) kvadrerer vi dem.
Regresjonslinja med Python
np.polyfit(x, y, 1) finner regresjonslinja: den gir stigningstallet \(a\) og konstantleddet \(b\).
For høyde og armspenn er regresjonslinja
\[ y = 0{,}977x + 2{,}43, \]
der \(x\) er høyden og \(y\) armspennet i centimeter.
Regresjonslinja for \(y\) ut fra \(x\) er ikke den samme som for \(x\) ut fra \(y\). Velg den forklarende variabelen som \(x\), og den du vil forutsi, som \(y\).
- Residualen er observert verdi minus verdien på linja, ikke omvendt.
- Summen av residualene er alltid \(0\) for regresjonslinja. Det er summen av kvadratene som gjøres minst mulig.
- En linje kan alltid regnes ut, også når sammenhengen ikke er lineær. Se på punktdiagrammet først.
Oppgaver
Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere.
Nivå 1
Nivå 2
Kodeoppgaver
Oppgaven skal løses uten PC. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.
Utfordringer
Oppsummering
Residual
\[ y - (ax + b) \]
observert minus verdien på linja.
Regresjonslinja
Gjør summen av de kvadrerte residualene minst mulig. I Python: np.polyfit(x, y, 1).
- Residualene summerer til \(0\). Det er kvadratene som minimeres.
- Regresjonslinja går gjennom \((\bar{x}, \bar{y})\).
4.2.2 Tolke og predikere
Regresjonslinja for papiravisen (2.2.2) er
\[ y = -1{,}08t + 42{,}84, \]
der \(t\) er antall år etter 1991 og \(y\) minutter per dag. Setter vi inn \(t = 44\) (år 2035), får vi \(y \approx -4{,}7\) minutter. Det er umulig. Hva har gått galt? Linja beskriver dataene godt, men vi har brukt den langt utenfor dataene.
Læringsmål
Etter dette delkapittelet skal du kunne
- tolke stigningstallet og konstantleddet i en regresjonslinje i konteksten, med enheter,
- bruke en regresjonslinje til å predikere,
- skille mellom interpolering og ekstrapolering, og vurdere om en prediksjon er til å stole på.
Stigningstall og konstantledd
Når \(x\) er et årstall, er det lurt å la \(x\) være antall år etter et startår, slik vi har gjort for papiravisen. Med selve årstallet som \(x\) blir konstantleddet verdien i år \(0\), som er meningsløst.
Predikere
Vi bruker regresjonslinja til å predikere (forutsi) \(y\) for en gitt \(x\): Sett \(x\) inn i likningen.
- Å tolke stigningstallet uten enheter, eller som en endring for hver enkelt person i stedet for i gjennomsnitt.
- Å tolke konstantleddet når \(x = 0\) ligger langt utenfor dataene.
- Å ekstrapolere langt utenfor dataene og stole på svaret.
- Å bruke regresjonslinja «baklengs» for å finne \(x\) fra \(y\). Linja er laget for å predikere \(y\) fra \(x\).
Oppgaver
Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere.
Nivå 1
Nivå 2
Kodeoppgaver
Oppgaven skal løses uten PC. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.
Utfordringer
Oppsummering
Stigningstall
Endring i \(y\) i gjennomsnitt når \(x\) øker med \(1\). Med enheter.
Konstantledd
Verdien på linja når \(x = 0\). Bare meningsfull hvis \(x = 0\) er rimelig.
Predikere
Sett \(x\) inn i \(y = ax + b\). Interpolering (innenfor dataene) eller ekstrapolering (utenfor).
- La tid være år etter et startår, så konstantleddet gir mening.
- Ekstrapolering er usikkert.
4.2.3 Hvor god er modellen?
Regresjonslinja for papiravisen har \(r = -0{,}98\), en nesten perfekt lineær sammenheng. Likevel ga den et umulig svar for 2035. Og vi kan alltid regne ut en regresjonslinje, uansett hvordan dataene ser ut. Hvordan vurderer vi om en rett linje faktisk er en god modell?
Læringsmål
Etter dette delkapittelet skal du kunne
- lage og lese et residualplott, og avgjøre om en lineær modell passer,
- tolke \(R^2\) som andelen av variasjonen i \(y\) som modellen forklarer,
- vurdere en lineær modell med punktdiagram, residualplott og \(R^2\) sammen.
Residualplott
Et residualplott viser residualene langs den loddrette aksen og \(x\) langs den vannrette. Er modellen god, skal residualene spre seg tilfeldig rundt \(0\), uten mønster.
Øverst: armspenn mot høyde. Nederst: papiravis mot år.
For armspennet spres residualene tilfeldig over og under \(0\). For papiravisen er det et tydelig mønster: residualene er negative i starten, positive i midten, negative rundt 2015–2020 og positive til slutt. Punktene følger en svak kurve, ikke en rett linje. Linja treffer systematisk for høyt i noen perioder og for lavt i andre, og det er derfor ekstrapoleringen gikk så galt.
R²
Armspennet varierer fra elev til elev. Noe av variasjonen kan forklares med at elevene er ulikt høye. Resten er variasjon linja ikke fanger opp.
| Modell | \(r\) | \(R^2\) |
|---|---|---|
| Armspenn ut fra høyde | \(0{,}93\) | \(0{,}87\) |
| Medianinntekt ut fra utdanning | \(0{,}43\) | \(0{,}19\) |
| Papiravis ut fra år | \(-0{,}98\) | \(0{,}97\) |
Høyden forklarer \(87\ \%\) av variasjonen i armspenn. Utdanningsnivået forklarer bare \(19\ \%\) av variasjonen i medianinntekt mellom kommunene. Resten skyldes andre forhold.
Papiravisen har \(R^2 = 0{,}97\), men residualplottet viser at en rett linje ikke er riktig form. \(R^2\) sier hvor mye av variasjonen linja fanger opp, ikke om linja er riktig modell. Se alltid på residualplottet.
- Å tro at høy \(R^2\) betyr at modellen er riktig. Se på residualplottet.
- Å tolke \(R^2\) som andelen punkter som ligger på linja.
- Å glemme at \(R^2 = r^2\) alltid er positiv, også når sammenhengen er negativ.
- Å tro at lav \(R^2\) betyr at det ikke er noen sammenheng. Det kan være en svak lineær sammenheng, eller en sterk sammenheng av en annen form.
Oppgaver
Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere.
Nivå 1
Nivå 2
Kodeoppgaver
Oppgaven skal løses uten PC. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.
Utfordringer
Oppsummering
Residualplott
Residualene mot \(x\). Tilfeldig spredning: linja passer. Mønster: ikke lineær.
Forklaringsgrad
\[ R^2 = r^2 \]
Andelen av variasjonen i \(y\) som linja forklarer.
- Høy \(R^2\) betyr ikke at en rett linje er riktig modell. Se på residualplottet.
4.3 Undersøkelse
Her bruker du det du har lært i del III, i en egen undersøkelse av sammenhenger i data fra SSB. Du får enda mindre hjelp enn i 3.4.1.
4.3.1 Undersøkelse: Henger det sammen?
I 4.1.1 så vi at kommuner med mange innbyggere med høyere utdanning som regel har høyere medianinntekt for husholdningene, men at sammenhengen bare er moderat, og at Oslo skiller seg kraftig ut. Hva annet henger sammen med inntekten i kommunene? Og hva skyldes det at Oslo er så annerledes?
Læringsmål
Etter dette delkapittelet skal du kunne
- formulere et spørsmål om sammenhengen mellom to numeriske variabler i et reelt datasett,
- undersøke sammenhengen med punktdiagram, korrelasjon, regresjonslinje og residualer,
- tolke resultatet i konteksten, og drøfte om sammenhengen kan skyldes årsak.
Datasettene
| Fil | Variabler |
|---|---|
kommuner-folketall-2026.csv |
folketall |
inntekt-kommuner-2024.csv |
fylke, median inntekt etter skatt for husholdningene, antall husholdninger |
utdanning-kommuner-2024.csv |
andel med høyere utdanning (%) |
Filene kobles på kommunenr. Du kan også lage nye variabler, for eksempel personer per husholdning = folketall delt på antall husholdninger.
Oppgaven
Velg ett spørsmål, eller lag ditt eget:
- Hvilken variabel henger sterkest sammen med medianinntekten i kommunene?
- Kan personer per husholdning forklare hvorfor Oslo skiller seg ut?
- Har store kommuner høyere utdanningsnivå?
- Er sammenhengen mellom utdanning og inntekt like sterk i alle landsdeler?
Gå gjennom alle fire stegene, og skriv en kort rapport. Rapporten skal ha med punktdiagram med regresjonslinje, \(r\) og \(R^2\), tolkning av stigningstallet i konteksten, et residualplott, og en drøfting av årsak og begrensninger.
Oppgaver
Oppgavene under kan løses uten notatboka.
Nivå 1
Nivå 2
Oppsummering
Undersøke en sammenheng
Punktdiagram, \(r\) og \(R^2\), regresjonslinje tolket i konteksten, residualer, årsak og begrensninger.
- En ny variabel kan forklare det en annen ikke gjør. Personer per husholdning forklarte Oslo.
4.4 Oppgaver
Oppgavene blander stoff fra hele kapittelet, omtrent som på en prøve.
4.5 Oppsummering
Korrelasjon
Beskriv sammenhengen
Retning, form, styrke og uteliggere i et punktdiagram.
Korrelasjonskoeffisient
\(-1 \le r \le 1\). \(\lvert r \rvert < 0{,}3\) svak, \(0{,}3\)–\(0{,}7\) moderat, \(> 0{,}7\) sterk.
Korrelasjon og årsak
Årsak, omvendt årsak, bakenforliggende variabel eller tilfeldighet.
- \(r\) måler bare lineære sammenhenger og påvirkes av uteliggere.
Regresjon
Residual
\[ y - (ax + b) \]
Regresjonslinja
Minst mulig sum av kvadrerte residualer. Går gjennom \((\bar{x}, \bar{y})\).
Tolke
\(a\): endring i \(y\) når \(x\) øker med \(1\). \(b\): verdien når \(x = 0\).
Forklaringsgrad
\[ R^2 = r^2 \]
- Interpolering er tryggere enn ekstrapolering.
- Se på residualplottet: mønster betyr at en rett linje ikke passer.