Skip to main content

2  Fordelinger og grafer

En tabell med tall er nøyaktig, men det er vanskelig å se mønstre i den. En god graf viser på et øyeblikk hva som er stort og smått, hvordan dataene fordeler seg, og hvordan noe endrer seg over tid. En dårlig graf kan skjule det viktigste, eller få noe lite til å se stort ut. I dette kapittelet lærer du å lage, lese og velge grafer for ulike typer data, og å se hva en graf viser og skjuler.

Last ned oppgaveheftet for kapittel 2 (PDF): oppsummering, gjennomregnede eksempler og oppgaver med fasit, til arbeid uten PC.

Læringsmål

Etter å ha arbeidet med kapittelet skal du kunne

  • lage og lese søylediagram og sektordiagram for kategoriske data,
  • lage og lese krysstabeller, og regne ut rad- og kolonneprosent,
  • lage og lese prikkplott og histogram for numeriske data, og beskrive formen på en fordeling,
  • lage og lese linjediagram for tidsserier, og beskrive trend og variasjon,
  • kjenne igjen grafer som villeder, og forklare hvordan,
  • velge en framstilling som passer til dataene og spørsmålet, og begrunne valget.

2.1 Kategoriske data

Seksjonen handler om å vise kategoriske data: én variabel med søylediagram og sektordiagram, og to variabler med krysstabeller.

2.1.1 Søylediagram og sektordiagram

Ved stortingsvalget i 2025 ble det avgitt omtrent \(3{,}2\) millioner godkjente stemmer. Slik fordelte de seg:

Stortingsvalget 2025, hele landet. Kilde: SSB, tabell 08092.
Parti Prosent
Arbeiderpartiet (Ap) 28,0
Fremskrittspartiet (FrP) 23,8
Høyre (H) 14,6
Sosialistisk Venstreparti (SV) 5,6
Senterpartiet (Sp) 5,6
Rødt (R) 5,3
Miljøpartiet De Grønne (MDG) 4,7
Kristelig Folkeparti (KrF) 4,2
Venstre (V) 3,7
Andre partier 4,3

Tabellen er nøyaktig, men det tar tid å se hvor stor forskjellen er mellom de store og de små partiene. Det ser du med en gang i et diagram.

Læringsmål

Etter dette delkapittelet skal du kunne

  • lage og lese et søylediagram,
  • regne ut vinklene og lage et sektordiagram,
  • avgjøre når et sektordiagram passer, og når et søylediagram er bedre.

Søylediagram

Stortingsvalget 2025. Kilde: SSB, tabell 08092.

RegelSøylediagram

Et søylediagram viser en kategorisk variabel med én søyle per kategori.

  • Kategoriene står langs den vannrette aksen, med mellomrom mellom søylene.
  • Høyden på søylen er frekvensen eller den relative frekvensen.
  • Den loddrette aksen starter på \(0\), slik at høyden er proporsjonal med verdien.
  • Har kategoriene en naturlig rekkefølge (Vg1, Vg2, Vg3), brukes den. Ellers er det ofte lurt å sortere etter størrelse.
  • Aksene har tittel og enhet, og diagrammet har en kilde.

\(20\) elever svarte på hvordan de kommer seg til skolen: buss \(10\), gå \(5\), sykkel \(4\) og bil \(1\) (fra 1.2.2). Tegn et søylediagram for hånd.

Velg en skala på den loddrette aksen som går fra \(0\) til litt over den største frekvensen, for eksempel \(0\) til \(12\) med én rute per elev.

  • Vannrett akse: buss, gå, sykkel, bil, sortert etter størrelse, med mellomrom.
  • Loddrett akse: «Antall elever», fra \(0\) til \(12\).
  • Søylene er \(10\), \(5\), \(4\) og \(1\) høye, og like brede.
  • Tittel: «Transport til skolen (\(n = 20\))».

Sektordiagram

I et sektordiagram (kakediagram) er hele sirkelen \(100\ \%\), og hver kategori får en sektor som er like stor del av sirkelen som kategorien er av helheten. En hel sirkel er \(360^\circ\).

RegelSektordiagram

Vinkelen til sektoren for en kategori er

\[ \text{vinkel} = \text{relativ frekvens} \cdot 360^\circ = \frac{\text{frekvens}}{n} \cdot 360^\circ. \]

Et sektordiagram passer bare når kategoriene er deler av en helhet som til sammen er \(100\ \%\).

Regn ut vinklene til et sektordiagram for transporten til de \(20\) elevene: buss \(10\), gå \(5\), sykkel \(4\) og bil \(1\).

Én elev svarer til \(\dfrac{360^\circ}{20} = 18^\circ\).

Transport Frekvens Vinkel
buss 10 \(\dfrac{10}{20} \cdot 360^\circ = 180^\circ\)
gå 5 \(90^\circ\)
sykkel 4 \(72^\circ\)
bil 1 \(18^\circ\)
Sum 20 \(360^\circ\)

Kontroll: Vinklene summerer til \(360^\circ\). Tegn sirkelen, en linje fra sentrum, og mål vinklene etter hverandre med gradskive.

Her er valgresultatet som sektordiagram:

Sektordiagrammet viser godt at Ap og FrP til sammen fikk omtrent halvparten av stemmene. Men prøv å se om SV eller Sp er størst, eller om MDG er større enn KrF. Det er nesten umulig. Vi er mye bedre til å sammenlikne lengder enn vinkler og arealer. Derfor er et søylediagram ofte bedre, særlig når det er mange kategorier eller små forskjeller.

NoteAvrunding

Prosentene i tabellen summerer til \(99{,}8\ \%\), ikke \(100\ \%\). Det skyldes at hvert tall er avrundet til én desimal. Det er vanlig i offisiell statistikk.

Passer et sektordiagram? Begrunn.

  1. Hvordan elevene fordeler seg på trinn (Vg1, Vg2, Vg3).
  2. Andelen 16–24-åringer som bruker Snapchat, Instagram, TikTok, YouTube og Facebook (1.2.1).
  3. Gjennomsnittlig skolevei for elever som tar buss, går og sykler.

Er kategoriene deler av en helhet som summerer til \(100\ \%\)?

  1. Ja. Hver elev er på ett trinn, så delene summerer til \(100\ \%\).
  2. Nei. Én person kan bruke flere apper, så prosentene summerer til mye mer enn \(100\ \%\) (\(89 + 78 + 74 + 51 + 50 = 342\)). De er ikke deler av en helhet. Bruk søylediagram.
  3. Nei. Gjennomsnitt er ikke deler av en helhet. Bruk søylediagram.

Cellen leser valgresultatet og lager et søylediagram med pandas og Plotly. Endre koden slik at partiene sorteres fra minst til størst.

Bruk valg.sort_values("prosent") før du lager figuren.

valg = valg.sort_values("prosent")
fig = px.bar(valg, x="forkortelse", y="prosent")
fig.show()
AdvarselVanlige feil
  • Den loddrette aksen i et søylediagram skal starte på \(0\).
  • Et sektordiagram passer bare for deler av en helhet. Spørsmål der man kan krysse av for flere svar, gir ikke deler av en helhet.
  • Vinkelen er relativ frekvens ganget med \(360^\circ\), ikke med \(100\).
  • Mange små sektorer er vanskelige å lese. Slå dem sammen til «Andre», eller bruk søylediagram.

Oppgaver

Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere.

Nivå 1

\(40\) elever svarte på hvilket fag de liker best: matte \(12\), norsk \(8\), gym \(14\) og engelsk \(6\). Regn ut vinkelen i et sektordiagram for

matte,
gym,
engelsk.

Bruk tabellen over stortingsvalget 2025.

Hvor mange prosentpoeng større oppslutning fikk Ap enn FrP?
Hvor mange prosent fikk Ap, FrP og H til sammen?
Hvor stor vinkel får Høyre i et sektordiagram? Svar med én desimal.

Hvilket diagram passer best?

Hvor mange elever som har valgt hvert av de fire valgfagene (hver elev har ett valgfag).
Antall solgte billetter til åtte ulike konserter.
Nivå 2

En klasse svarte på hvilken strømmetjeneste de bruker mest: Netflix \(9\), YouTube \(11\), Disney+ \(3\), HBO Max \(2\) og ingen \(5\).

Hvor mange svarte?
Regn ut vinkelen for YouTube.
Tegn et søylediagram og et sektordiagram for hånd. Hvilket synes du viser dataene best?

En elev spør klassen: «Hvilke sosiale medier bruker du? Kryss av for alle du bruker.» Resultatet: Snapchat \(90\ \%\), TikTok \(75\ \%\), Instagram \(70\ \%\). Eleven lager et sektordiagram. Hva er feil, og hvilket diagram burde eleven brukt?

I et sektordiagram over \(60\) elever har sektoren for «sykler» vinkelen \(84^\circ\).

Hvor stor andel sykler? Svar som brøk eller desimaltall.
Hvor mange elever sykler?
Kodeoppgaver

Oppgaven skal løses uten PC. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.

Hva blir utskriften når programmet under kjøres? Skriv det siste tallet i utskriften i svarfeltet.

antall = [10, 5, 4, 1]
n = sum(antall)
for a in antall:
    print(a / n * 360)
Utfordringer

Ved stortingsvalget i 2021 fikk Ap \(26{,}3\ \%\), FrP \(11{,}6\ \%\) og H \(20{,}4\ \%\) (SSB, tabell 08092).

Hvor mange prosentpoeng gikk FrP fram fra 2021 til 2025?
Hvilket diagram vil du bruke for å vise endringen for de tre partiene? Beskriv det.

Forklar hvorfor det er lettere å se forskjellen på SV (\(5{,}6\ \%\)) og Rødt (\(5{,}3\ \%\)) i et søylediagram enn i et sektordiagram.

Oppsummering

Søylediagram

Én søyle per kategori, mellomrom, akse fra \(0\).

Vinkel i sektordiagram

\[ \frac{\text{frekvens}}{n} \cdot 360^\circ \]

Sektordiagram passer

Bare for deler av en helhet (\(100\ \%\)), med få kategorier.

  • Vinklene skal summere til \(360^\circ\).
  • Lengder er lettere å sammenlikne enn vinkler: Velg søyler når forskjellene er små.

2.1.2 Krysstabeller

Har eldre elever oftere deltidsjobb enn yngre? I en tenkt undersøkelse blant \(200\) elever på en skole svarte \(30\) elever på Vg3 at de har deltidsjobb, mot bare \(16\) på Vg1. Betyr det at Vg3-elevene har jobb nesten dobbelt så ofte? Det kommer an på hvor mange som svarte på hvert trinn. Vi må se på to variabler samtidig: trinn og deltidsjobb.

Læringsmål

Etter dette delkapittelet skal du kunne

  • lage og lese en krysstabell for to kategoriske variabler,
  • regne ut radprosent og kolonneprosent, og velge den som svarer på spørsmålet,
  • vise en krysstabell som grupperte søyler.

Krysstabell

DefinisjonKrysstabell

En krysstabell viser frekvensene for to kategoriske variabler samtidig: én variabel i radene og én i kolonnene. Hver celle er antallet observasjoner som har begge verdiene.

Summene for hver rad og hver kolonne kalles marginalene. Summen av alt er \(n\).

Svarene fra skolen:

Deltidsjobb etter trinn. Tenkt undersøkelse.
Jobb Ikke jobb Sum
Vg1 16 64 80
Vg2 28 42 70
Vg3 30 20 50
Sum 74 126 200

Tabellen viser for eksempel at \(28\) elever går på Vg2 og har jobb, at \(80\) elever går på Vg1, og at \(74\) av de \(200\) elevene har jobb.

Radprosent og kolonneprosent

Det er færre elever på Vg3 enn på Vg1, så vi kan ikke sammenlikne antallene direkte. Vi må regne ut andeler. Men andel av hva?

RegelRadprosent og kolonneprosent
  • Radprosent: Del cellen på radsummen. Svarer på spørsmål om hver rad, for eksempel «Hvor stor andel av elevene på Vg1 har jobb?».
  • Kolonneprosent: Del cellen på kolonnesummen. Svarer på spørsmål om hver kolonne, for eksempel «Hvor stor andel av dem som har jobb, går på Vg1?».

Spør deg selv: Hvilken gruppe snakker spørsmålet om? Del på totalen for den gruppen.

Bruk tabellen. Regn ut andelen med deltidsjobb på hvert trinn. Har eldre elever oftere jobb?

Spørsmålet handler om hvert trinn, altså radene. Del på radsummene.

Radprosent:

Jobb Ikke jobb Sum
Vg1 \(\frac{16}{80} = 20\ \%\) \(80\ \%\) \(100\ \%\)
Vg2 \(\frac{28}{70} = 40\ \%\) \(60\ \%\) \(100\ \%\)
Vg3 \(\frac{30}{50} = 60\ \%\) \(40\ \%\) \(100\ \%\)

Andelen med jobb øker fra \(20\ \%\) på Vg1 til \(60\ \%\) på Vg3, så Vg3-elevene har jobb tre ganger så ofte, ikke «nesten dobbelt så ofte» som antallene (\(30\) mot \(16\)) kunne tyde på.

Bruk tabellen. Hvor stor andel av elevene som har jobb, går på hvert trinn?

Nå handler spørsmålet om dem som har jobb, altså kolonnen «Jobb». Del på kolonnesummen.

Av de \(74\) som har jobb:

  • Vg1: \(\dfrac{16}{74} \approx 21{,}6\ \%\)
  • Vg2: \(\dfrac{28}{74} \approx 37{,}8\ \%\)
  • Vg3: \(\dfrac{30}{74} \approx 40{,}5\ \%\)

Litt over \(40\ \%\) av dem som jobber, går på Vg3. Det er et annet spørsmål og et annet svar enn i eksempelet over: Der var det \(60\ \%\) av Vg3-elevene som jobbet.

Grupperte søyler

En krysstabell kan vises med søyler side om side. Det er radprosentene som er interessante her, så vi tegner andelen med og uten jobb for hvert trinn:

Mange tabeller fra SSB er allerede radprosent. I tabell 14511 fra 1.2.1 står det for eksempel at \(89\ \%\) av kvinnene og \(68\ \%\) av mennene i alderen 16–24 år brukte Instagram en gjennomsnittsdag i 2025. Det er andeler av hver gruppe, og de summerer ikke til \(100\ \%\).

pd.crosstab lager en krysstabell fra to kolonner, og normalize="index" gir radandeler. Kjør cellen.

Hvordan får du kolonneandeler i stedet?

normalize kan være "index" (rader) eller "columns" (kolonner).

Bruk normalize="columns". Da blir hver kolonne delt på kolonnesummen, og andelene i hver kolonne summerer til \(1\).

AdvarselVanlige feil
  • Antall i ulike grupper kan ikke sammenliknes direkte når gruppene er ulikt store. Regn ut andeler.
  • Radprosent og kolonneprosent svarer på ulike spørsmål. Finn ut hvilken gruppe spørsmålet handler om.
  • Radprosentene summerer til \(100\ \%\) i hver rad, kolonneprosentene i hver kolonne.

Oppgaver

Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere.

Nivå 1

En klasse svarte på om de spiser frokost, og om de går eller tar buss til skolen:

Frokost Ikke frokost Sum
Går 6 2 8
Buss 12 10 22
Sum 18 12 30
Hvor mange tar buss og spiser ikke frokost?
Hvor mange spiser frokost?
Hvor mange prosent av dem som går, spiser frokost?
Hvor mange prosent av dem som spiser frokost, går?

Tabellen har trinn i radene og «Har jobb / Har ikke jobb» i kolonnene. Hvilken prosent trenger du?

Hvor stor andel av Vg2-elevene har jobb?
Hvor stor andel av dem uten jobb går på Vg1?
Nivå 2

En skole spurte \(150\) elever om de trener jevnlig. Fyll ut tabellen og svar på spørsmålene.

Trener Trener ikke Sum
Jenter 48 80
Gutter 25
Sum 150
Hvor mange gutter trener?
Hvor mange prosent av jentene trener?
Hvor mange prosent av guttene trener? Svar med én desimal.

Med tabellen over deltidsjobb skriver Sara: «\(40{,}5\ \%\) av Vg3-elevene har jobb.» Hva har hun gjort feil, og hva er riktig?

Ifølge SSB (tabell 14511) brukte \(89\ \%\) av kvinnene og \(68\ \%\) av mennene i alderen 16–24 år Instagram en gjennomsnittsdag i 2025.

Hvorfor summerer ikke \(89\ \%\) og \(68\ \%\) til \(100\ \%\)?
Kan vi ut fra disse tallene si hvor stor andel av Instagram-brukerne i alderen 16–24 år som er kvinner? Hva trenger vi i tillegg?
Kodeoppgaver

Oppgaven skal løses uten PC. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.

Hva blir utskriften når programmet under kjøres? Skriv det siste tallet i utskriften i svarfeltet.

trinn = ["Vg1", "Vg2", "Vg1", "Vg1", "Vg2"]
jobb = ["ja", "ja", "nei", "ja", "nei"]
antall = 0
for i in range(5):
    if trinn[i] == "Vg1" and jobb[i] == "ja":
        antall = antall + 1
print(antall)
print(antall / trinn.count("Vg1"))
Utfordringer

To sykehus behandler en sykdom. På sykehus A blir \(90\) av \(100\) pasienter friske. På sykehus B blir \(160\) av \(200\) friske. Men sykehus B tar imot langt flere alvorlig syke:

A: friske / alle B: friske / alle
Lite syke \(85\) / \(90\) \(40\) / \(40\)
Alvorlig syke \(5\) / \(10\) \(120\) / \(160\)
Hvilket sykehus har høyest andel friske totalt?
Hvilket sykehus har høyest andel friske for de lite syke, og for de alvorlig syke?
Forklar hvordan det kan henge sammen.

Oppsummering

Krysstabell

To kategoriske variabler: én i radene, én i kolonnene. Marginalene er rad- og kolonnesummene.

Radprosent

\[ \frac{\text{celle}}{\text{radsum}} \cdot 100\ \% \]

Kolonneprosent

\[ \frac{\text{celle}}{\text{kolonnesum}} \cdot 100\ \% \]

  • Del på totalen for den gruppen spørsmålet handler om.

2.2 Numeriske data

Seksjonen handler om å vise numeriske data: fordelingen av én variabel med prikkplott og histogram, og hvordan en variabel endrer seg over tid med linjediagram.

2.2.1 Histogram og fordelinger

Norge har \(357\) kommuner. Den største, Oslo, hadde \(728\,714\) innbyggere 1. januar 2026. Den minste, Utsira, hadde \(219\). Hvor stor er en «vanlig» kommune? Er de fleste store, små, eller midt imellom?

Med \(357\) tall blir et prikkplott uoversiktlig. Vi trenger en måte å samle tallene i grupper på. Det gjør vi med et histogram.

Læringsmål

Etter dette delkapittelet skal du kunne

  • dele numeriske data i klasser og lage et histogram, for hånd og med Python,
  • lese et histogram og forklare forskjellen på et histogram og et søylediagram,
  • beskrive formen på en fordeling: symmetrisk, høyreskjev eller venstreskjev, og se etter uteliggere.

Prikkplott og histogram

Med få observasjoner er et prikkplott (1.1.1) fint: Hver observasjon er én prikk, og vi ser alle verdiene. Med mange observasjoner deler vi tallinja i klasser og teller hvor mange observasjoner som havner i hver.

DefinisjonHistogram

Et histogram viser fordelingen til en numerisk variabel.

  • Tallinja deles i klasser (intervaller), vanligvis like brede. Klassen \([10, 20)\) betyr fra og med \(10\) til, men ikke med, \(20\). En verdi på grensen havner i klassen over.
  • Over hver klasse står en søyle med høyde lik frekvensen, antallet observasjoner i klassen.
  • Søylene står inntil hverandre, fordi tallinja ikke har hull.

Et histogram ligner et søylediagram, men er noe annet. I et søylediagram står hver søyle for en kategori, og rekkefølgen kan byttes. I et histogram står søylene for intervaller på en tallinje, og rekkefølgen er gitt.

Etter ryddingen i 1.2.2 har \(18\) elever oppgitt skolevei i minutter:

\[ 5,\ 7,\ 8,\ 10,\ 10,\ 12,\ 14,\ 15,\ 19,\ 20,\ 22,\ 25,\ 28,\ 30,\ 33,\ 35,\ 40,\ 45 \]

Del dataene i klassene \([0, 10)\), \([10, 20)\), \([20, 30)\), \([30, 40)\) og \([40, 50)\), og lag en frekvenstabell og et histogram.

\(10\) hører til klassen \([10, 20)\), ikke \([0, 10)\).

Skolevei (min) Frekvens
\([0, 10)\) 3
\([10, 20)\) 6
\([20, 30)\) 4
\([30, 40)\) 3
\([40, 50)\) 2
Sum 18

De fleste har mellom \(10\) og \(20\) minutter, og ingen har over \(45\) minutter.

Kommunene i Norge

Histogrammet viser folketallet i de \(336\) kommunene som har under \(50\,000\) innbyggere, i klasser på \(5000\):

Folketall 1. januar 2026. Kilde: SSB, tabell 07459.

Nesten halvparten av kommunene (\(174\)) har under \(5000\) innbyggere, og søylene blir lavere og lavere mot høyre. I tillegg finnes \(21\) kommuner med over \(50\,000\) innbyggere, som ikke får plass i figuren. Med klasser på \(1\) cm ville Oslo stått nesten halvannen meter til høyre for den siste søylen i figuren.

Fordelingens form

Når vi beskriver en fordeling, ser vi på formen: Hvor ligger de fleste verdiene, og hvordan sprer de seg ut til sidene?

DefinisjonFormen på en fordeling
  • Symmetrisk: Venstre og høyre side er omtrent speilbilder av hverandre.
  • Høyreskjev: De fleste verdiene er små, og fordelingen har en lang hale mot høyre (store verdier).
  • Venstreskjev: De fleste verdiene er store, og fordelingen har en lang hale mot venstre.

En uteligger er en verdi som ligger langt unna de andre.

Skjevheten er oppkalt etter halen, ikke etter toppen. Folketallet i kommunene er sterkt høyreskjevt: de fleste kommunene er små, og noen få er svært store. Inntekt og boligpriser er andre typiske høyreskjeve fordelinger. Karakterer på en lett prøve, der de fleste får mye riktig, kan være venstreskjeve.

Hvilken form tror du fordelingen har? Begrunn.

  1. Høyden til alle elevene på Vg2 i Norge.
  2. Hvor mange timer elevene spiller dataspill i uka.
  3. Alderen til personer som dør i Norge et år.

Finnes det en naturlig nedre eller øvre grense? Er det noen få som har svært store eller svært små verdier?

  1. Omtrent symmetrisk: De fleste er nær gjennomsnittet, og det er omtrent like mange som er mye høyere som mye lavere.
  2. Høyreskjev: Mange spiller lite eller ingenting (og det kan ikke bli under \(0\)), mens noen få spiller svært mye.
  3. Venstreskjev: De fleste dør gamle, og noen færre dør unge, så halen går mot venstre.

px.histogram lager histogram, og nbins bestemmer omtrent hvor mange klasser det blir. Kjør cellen, og prøv nbins=5 og nbins=50. Hvilken gir best inntrykk av fordelingen?

Med for få klasser forsvinner detaljene. Med for mange blir søylene små og ujevne.

Med nbins=5 blir klassene \(10\,000\) brede, og nesten alt havner i første søyle. Vi ser at fordelingen er høyreskjev, men ikke hvordan de små kommunene fordeler seg. Med nbins=50 blir klassene \(1000\) brede, og søylene hopper opp og ned tilfeldig. Rundt \(10\)–\(20\) klasser gir et godt bilde her. Det finnes ikke ett riktig svar, men valget av klasser påvirker hva vi ser.

AdvarselVanlige feil
  • I et histogram står søylene inntil hverandre. Mellomrom brukes i søylediagram for kategorier.
  • En verdi på en klassegrense havner i klassen over: \(20\) hører til \([20, 30)\).
  • Klassene bør være like brede. Ellers gir høyden et galt bilde.
  • Skjevheten er oppkalt etter halen: høyreskjev har lang hale mot høyre.
  • Antall klasser påvirker inntrykket. Prøv flere før du velger.

Oppgaver

Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere.

Nivå 1

\(20\) elever målte hvor mange sekunder de holdt pusten:

\[ 22,\ 35,\ 41,\ 18,\ 30,\ 47,\ 52,\ 28,\ 39,\ 33,\ 25,\ 44,\ 31,\ 60,\ 36,\ 29,\ 40,\ 38,\ 50,\ 34 \]

Hvor mange observasjoner havner i klassen

\([20, 30)\)?
\([30, 40)\)?
\([40, 50)\)?

Bruk histogrammet over kommunene med under \(50\,000\) innbyggere. Første søyle er \(174\) og andre søyle \(71\).

Hvor mange kommuner har under \(10\,000\) innbyggere?
Hvor mange prosent av alle de \(357\) kommunene er det? Svar med én desimal.

Hvilken form har fordelingen trolig?

Inntekten til alle voksne i Norge.
Fødselsvekten til nyfødte.
Poengsummen på en svært lett prøve.
Nivå 2

Bruk klassene fra oppgaven «Del i klasser».

Tegn et histogram for hånd.
Beskriv formen på fordelingen. Finnes det uteliggere?

Ola har laget et diagram over skoleveien til \(18\) elever. Han har brukt klassene \(0\)–\(5\), \(5\)–\(15\), \(15\)–\(45\) og \(45\)–\(50\) minutter, og satt mellomrom mellom søylene. Den tredje søylen blir høyest, og Ola skriver at de fleste har lang skolevei. Hva har han gjort feil?

Skal du bruke søylediagram eller histogram?

Antall elever som har hvert av fem valgfag.
Høyden til \(60\) elever.
Hvor mange søsken elevene har (\(0\) til \(5\)).
Kodeoppgaver

Oppgaven skal løses uten PC. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.

Programmet teller hvor mange tider som havner i klassene \([0, 10)\), \([10, 20)\), \([20, 30)\) og \([30, 40)\). t // 10 er heltallsdivisjon: 25 // 10 er 2. Hva blir utskriften? Skriv antallet i klassen \([10, 20)\) i svarfeltet.

tider = [5, 12, 18, 25, 31, 9, 14]
klasser = [0, 0, 0, 0]
for t in tider:
    k = t // 10
    klasser[k] = klasser[k] + 1
print(klasser)
Utfordringer

Histogrammet over kommunene viser bare kommuner med under \(50\,000\) innbyggere.

Hvorfor er det lurt å utelate de største kommunene i figuren?
Hva er ulempen?
Hvordan kan figuren vise at de store kommunene finnes, uten at de ødelegger figuren?

Lag to histogrammer for pusteholdingen i «Del i klasser»: ett med klassebredde \(10\) sekunder og ett med klassebredde \(20\) sekunder (\([0, 20)\), \([20, 40)\), …). Hva ser du i det ene som du ikke ser i det andre?

Oppsummering

Histogram

Like brede klasser, søyler inntil hverandre, høyde = frekvens.

Klassegrenser

\([10, 20)\): fra og med \(10\), til \(20\). Verdi på grensen havner i klassen over.

Form

Symmetrisk, høyreskjev (hale mot høyre), venstreskjev (hale mot venstre).

  • Søylediagram for kategorier (mellomrom), histogram for numeriske data (inntil hverandre).
  • Antall klasser påvirker hva du ser.

2.2.2 Tidsserier

I 1991 brukte nordmenn i gjennomsnitt \(39\) minutter om dagen på å lese papiravis. I 2025 var det \(7\) minutter. Hva skjedde i mellomtiden? Gikk det jevnt nedover, eller brått? Og hva brukte folk tiden på i stedet?

Når vi måler den samme variabelen år etter år, får vi en tidsserie. Den viser vi med et linjediagram.

Læringsmål

Etter dette delkapittelet skal du kunne

  • lage og lese et linjediagram for en tidsserie,
  • beskrive trend og variasjon i en tidsserie,
  • håndtere manglende tall og ujevne tidspunkter.

Linjediagram

RegelLinjediagram

En tidsserie er målinger av samme variabel på ulike tidspunkter. Den vises i et linjediagram:

  • Tiden står langs den vannrette aksen, med like lange avstander for like lange tidsrom.
  • Verdien står langs den loddrette aksen.
  • Hvert tidspunkt er et punkt, og punktene bindes sammen med linjer i rekkefølge.
  • Flere serier kan vises i samme diagram, med ulike farger og en forklaring.

Tid brukt på ulike medier en gjennomsnittsdag, befolkningen 9–79 år. Kilde: SSB, tabell 04495 (Norsk mediebarometer).

Diagrammet forteller en historie som er vanskelig å se i en tabell: Papiravisen har sunket jevnt hele perioden. TV økte fram til rundt 2011, og har sunket kraftig siden. Internett, som ble målt første gang i 2000, har vokst nesten hvert år, og gikk forbi TV i 2015.

Bruk tallene fra SSB: papiravis \(39\) minutter i 1991 og \(7\) minutter i 2025, internett \(18\) minutter i 2000 og \(272\) minutter i 2025.

  1. Hvor mange minutter gikk papiravisen ned fra 1991 til 2025?
  2. Hvor mange minutter gikk papiravisen ned per år i gjennomsnitt?
  3. Hvor mange ganger så mye tid ble brukt på internett i 2025 som i 2000?

I b) deler du nedgangen på antall år. Det er \(2025 - 1991 = 34\) år.

  1. \(39 - 7 = 32\) minutter.
  2. \(\dfrac{32}{34} \approx 0{,}94\) minutter, altså nesten ett minutt mindre per år.
  3. \(\dfrac{272}{18} \approx 15\) ganger så mye.

Trend og variasjon

DefinisjonTrend og variasjon
  • Trenden er den langsiktige retningen i en tidsserie: Øker, minker eller holder verdiene seg stabile over tid?
  • Variasjonen er svingningene rundt trenden fra tidspunkt til tidspunkt.
  • Gjentar svingningene seg på faste tidspunkter, for eksempel hver sommer, kalles det sesongvariasjon.

Papiravisen har en tydelig synkende trend med lite variasjon. Internett har en stigende trend, men et par ganger har tallet stått stille eller gått litt ned (fra \(275\) i 2024 til \(272\) i 2025). Én nedgang betyr ikke at trenden har snudd. Svingninger fra år til år kan skyldes tilfeldigheter, for eksempel utvalgsvariasjon i mediebarometeret, som er en utvalgsundersøkelse.

Mange tidsserier har sesongvariasjon: Salget av is er høyest om sommeren, strømforbruket høyest om vinteren. Da må vi sammenlikne samme måned eller kvartal år etter år for å se trenden.

Manglende tall og ujevne tidspunkter

To ting må vi passe på når vi tegner tidsserier fra virkelige data:

  • Manglende tall: SSB har ikke tall for TV i 2020 og 2022. Da lar vi linja ha et brudd, eller vi markerer punktene og sier fra. Vi skal ikke late som om vi vet verdien.
  • Ujevne tidspunkter: Tabellen har ikke tall for 1993. Den vannrette aksen må likevel vise år med like lange avstander, ellers ser endringene raskere ut enn de er.

Cellen tegner tidsserien for papiravis og internett. Legg til TV.

Lista y bestemmer hvilke kolonner som tegnes.

fig = px.line(data, x="aar",
              y=["papiravis", "tv", "internett"],
              markers=True)
fig.show()

Linja for TV får brudd i 2020 og 2022, der tallene mangler.

AdvarselVanlige feil
  • Tiden skal stå langs den vannrette aksen med like store avstander for like lange tidsrom, også når noen år mangler.
  • Et manglende tall er ikke \(0\). La linja få et brudd.
  • Én enkelt nedgang eller oppgang betyr ikke at trenden har snudd.
  • Ved sesongvariasjon må du sammenlikne samme tid på året.

Oppgaver

Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere.

Nivå 1

Tid på TV en gjennomsnittsdag (SSB, tabell 04495): \(157\) minutter i 2011 og \(68\) minutter i 2025.

Hvor mange minutter gikk TV-tiden ned?
Hvor mange prosent gikk den ned? Svar med én desimal.

Hva beskriver setningen?

Antall ansatte i en matbutikk øker hver desember og synker i januar.
Folketallet i Norge har økt nesten hvert år siden 1950.
Temperaturen i juli er litt forskjellig fra år til år.
Nivå 2

Antall solgte el-sykler i en butikk:

År Antall
2020 40
2021 65
2022 80
2023 72
2024 95
2025 110
Tegn et linjediagram for hånd.
Beskriv trenden og variasjonen.
Hvor mange prosent økte salget fra 2020 til 2025?

Mia har tall for antall medlemmer i et idrettslag i 2000, 2010, 2015, 2020, 2021, 2022 og 2023. Hun setter årene med like stor avstand langs aksen og skriver at medlemstallet økte raskest i begynnelsen. Hva er problemet?

Fra 2024 til 2025 gikk tiden på internett ned fra \(275\) til \(272\) minutter. En avis skriver: «Nå har nordmenn fått nok av internett.» Vurder påstanden.

Kodeoppgaver

Oppgaven skal løses uten PC. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.

Hva blir utskriften når programmet under kjøres? Skriv det siste tallet i utskriften i svarfeltet.

aar = [2021, 2022, 2023, 2024, 2025]
nett = [218, 239, 249, 275, 272]
for i in range(1, 5):
    print(aar[i], nett[i] - nett[i - 1])
Utfordringer

Papiravisen gikk ned med i gjennomsnitt omtrent \(0{,}94\) minutter per år fra 1991 til 2025, fra \(39\) til \(7\) minutter.

Hvis nedgangen fortsetter med \(0{,}94\) minutter per år, når er tiden nede i \(0\)?
Hvorfor er en slik framskrivning usikker? Se på linjediagrammet.

Oppsummering

Linjediagram

Tid langs vannrett akse med like avstander for like tidsrom. Punkter bundet sammen.

Trend og variasjon

Trend: langsiktig retning. Variasjon: svingninger rundt trenden. Sesong: faste svingninger.

Gjennomsnittlig endring per år

\[ \frac{\text{siste} - \text{første}}{\text{antall år}} \]

  • Manglende tall er ikke \(0\): la linja få et brudd.
  • Én nedgang betyr ikke at trenden har snudd.

2.3 Gode og dårlige grafer

Seksjonen handler om hvordan grafer kan villede, med vilje eller ved et uhell, og hvordan vi velger en framstilling som viser dataene ærlig og svarer på spørsmålet.

2.3.1 Grafer som villeder

De to grafene viser andelen 16–24-åringer som brukte Facebook en gjennomsnittsdag i 2023 og 2025 (SSB, tabell 14511, fra 1.2.1). Tallene er de samme. Hvilken graf viser størst nedgang?

I den første grafen ser søylen for 2025 ut som om den er en sjettedel av søylen for 2023, som om nesten alle har sluttet. I den andre ser vi at andelen har gått fra \(60\ \%\) til \(50\ \%\), en tydelig, men moderat nedgang. Forskjellen er bare hvor den loddrette aksen starter.

Grafer brukes overalt: i nyheter, reklame, valgkamp og sosiale medier. Som borger må du kunne se når en graf villeder, enten det er med vilje eller ikke.

Læringsmål

Etter dette delkapittelet skal du kunne

  • forklare hvordan en kuttet akse, et valgt utsnitt og bilder eller 3D-effekter kan villede,
  • regne ut hvor mye større en forskjell ser ut i en graf enn den er,
  • bruke en sjekkliste til å vurdere om en graf er ærlig.

Kuttet akse

I et søylediagram sammenlikner øyet lengden på søylene. Starter aksen på \(48\), er søylene \(60 - 48 = 12\) og \(50 - 48 = 2\) enheter høye. Den ene søylen ser seks ganger så høy ut, selv om verdien bare er \(1{,}2\) ganger så stor.

RegelHvor mye overdriver grafen?

Når den loddrette aksen starter på \(s\) i stedet for \(0\), er forholdet mellom søylehøydene

\[ \frac{a - s}{b - s} \quad \text{i stedet for} \quad \frac{a}{b}, \]

der \(a\) og \(b\) er verdiene. Jo nærmere \(s\) er verdiene, jo mer overdriver grafen forskjellen.

I et linjediagram er det ikke like strengt: Vi ser på hvordan linja går opp og ned, ikke på lengden fra aksen. Det kan være greit å la aksen starte over \(0\) for å se variasjonen, men da må det gå tydelig fram av aksen, og grafen bør ikke gi inntrykk av dramatiske endringer som er små i virkeligheten.

En bedrift viser et søylediagram over gjennomsnittslønna: \(520\,000\) kr i fjor og \(540\,000\) kr i år. Den loddrette aksen starter på \(500\,000\).

  1. Hvor mange ganger høyere ser søylen for i år ut enn søylen for i fjor?
  2. Hvor mange prosent økte lønna egentlig?

Søylehøydene er \(520\,000 - 500\,000\) og \(540\,000 - 500\,000\).

  1. Søylene er \(20\,000\) og \(40\,000\) høye, så søylen for i år ser dobbelt så høy ut.
  2. \(\dfrac{20\,000}{520\,000} \cdot 100\ \% \approx 3{,}8\ \%\). Grafen får en økning på under \(4\ \%\) til å se ut som en dobling.

Utsnitt og skala

Den som lager grafen, velger også hvilket utsnitt som vises: hvilke år, hvilke grupper og hvilken skala. Ved å velge utsnitt kan man få nesten hvilken som helst historie fram.

  • Fra 2021 til 2023 økte TV-tiden fra \(57\) til \(74\) minutter per dag (1.2.1 og 2.2.2). Viser vi bare de to årene, ser det ut som TV er på vei tilbake. Viser vi hele tidsserien fra 1991, ser vi at det er en liten økning i en lang nedgang.
  • To serier med hver sin loddrette akse (en på hver side) kan få dem til å se ut som de følger hverandre, eller krysser hverandre, bare ved å velge skalaene.

Tid brukt på internett var \(218\) minutter i 2021, \(275\) i 2024 og \(272\) i 2025 (SSB, tabell 04495). Lag to overskrifter, én som passer til et utsnitt som bare viser 2024–2025, og én som passer til 2021–2025.

Hva skjer i hvert utsnitt?

2024–2025: «Internettbruken faller.» 2021–2025: «Internettbruken har økt med en fjerdedel på fire år» (\(\frac{272 - 218}{218} \approx 25\ \%\)). Begge er sanne for sitt utsnitt, men bare den andre gir et rettferdig bilde av utviklingen. Den første gjør en liten svingning til en nyhet.

Bilder, areal og 3D

Noen grafer bruker bilder i stedet for søyler, for eksempel en pengesekk som er dobbelt så høy. Men hvis bildet blir dobbelt så høyt og dobbelt så bredt, blir arealet fire ganger så stort, og det er arealet øyet legger merke til. Tredimensjonale søyler og kakediagrammer i perspektiv gjør det samme: Sektorene foran ser større ut enn sektorene bak.

RegelAreal

Gjøres en figur \(k\) ganger så høy og \(k\) ganger så bred, blir arealet \(k^2\) ganger så stort.

En reklame viser to pengesekker. Sekken for «Bank B» er tre ganger så høy og tre ganger så bred som sekken for «Bank A», for å vise at Bank B gir tre ganger så høy rente. Hvor mange ganger så stor ser sekken ut?

Arealet blir \(k^2\) ganger så stort.

Arealet er \(3^2 = 9\) ganger så stort, så sekken ser ni ganger så stor ut. Renten er bare tre ganger så høy. Et ærlig alternativ er vanlige søyler, eller tre like store sekker ved siden av hverandre.

Sjekkliste for å lese en graf

RegelEr grafen ærlig?
  1. Aksene: Starter søyleaksen på \(0\)? Er det lik avstand for like store tall og like lange tidsrom?
  2. Utsnittet: Hvilke år og grupper er med? Hva ville vi sett med et større utsnitt?
  3. Areal og 3D: Er det lengde eller areal som skal sammenliknes? Forstyrrer perspektivet?
  4. Enhet og grunnlag: Er det antall eller prosent? Prosent av hva?
  5. Kilde: Hvem har laget grafen, og hvor kommer tallene fra (1.2.1)?
AdvarselVanlige feil
  • Å lese av søylehøyden uten å se hvor aksen starter.
  • Å tro at en kort tidsperiode viser trenden.
  • Å sammenlikne areal når det er lengde eller tall som betyr noe.
  • Å tro at en graf er nøytral fordi den bygger på riktige tall. Valgene i grafen kan villede selv om tallene er riktige.

Oppgaver

Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere.

Nivå 1

Et søylediagram viser at et parti fikk \(24\ \%\) i én måling og \(26\ \%\) i neste. Den loddrette aksen starter på \(23\).

Hvor mange ganger høyere ser den andre søylen ut?
Hvor mange ganger større er verdien egentlig? Svar med to desimaler.

Hvilket triks er brukt?

En graf over boligpriser viser bare de tre månedene prisene steg mest.
Et søylediagram over arbeidsledighet har aksen fra \(3{,}5\ \%\) til \(4{,}5\ \%\).
En reklame viser en flaske som er dobbelt så høy og bred for å vise dobbelt så mye innhold.

Et symbol gjøres dobbelt så høyt og dobbelt så bredt. Hvor mange ganger så stort blir arealet?

Nivå 2

Et parti viser denne grafen i valgkampen: «Ledigheten har eksplodert!» Søylene viser arbeidsledigheten til \(3{,}6\ \%\) i fjor og \(4{,}0\ \%\) i år, og aksen starter på \(3{,}5\ \%\).

Hvor mange ganger høyere ser søylen for i år ut?
Hvor mange prosentpoeng og hvor mange prosent økte ledigheten?
Vurder grafen og overskriften med sjekklista.

En nettavis viser et kakediagram i 3D, sett skrått ovenfra, over hvilke partier velgerne vil stemme på. Partiet nærmest leseren ser størst ut. Forklar hvorfor, og hva avisen burde gjort.

En butikk solgte \(480\) jakker i januar og \(510\) i februar. Butikksjefen vil vise styret at salget «har tatt helt av», og ber deg lage en graf med aksen fra \(470\).

Hvor mange ganger høyere ser februar-søylen ut i grafen sjefen vil ha?
Hvor mange prosent økte salget? Svar med én desimal.
Hvordan vil du lage grafen, og hvorfor?
Kodeoppgaver

Oppgaven skal løses uten PC. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.

Hva blir utskriften når programmet under kjøres? Skriv det siste tallet i utskriften i svarfeltet.

a = 50
b = 60
start = 48
print((b - start) / (a - start))
print(b / a)
Utfordringer

To verdier er \(80\) og \(100\). Hvor må den loddrette aksen starte for at søylen for \(100\) skal se tre ganger så høy ut som søylen for \(80\)?

Finn en graf fra en nyhetssak, en reklame eller sosiale medier, eller tenk deg en. Vurder den med sjekklista. Hvis den villeder, foreslå en bedre graf.

Oppsummering

Kuttet akse

Søylene viser forholdet

\[ \frac{a - s}{b - s} \quad \text{i stedet for} \quad \frac{a}{b} \]

Areal

\(k\) ganger så høy og bred gir \(k^2\) ganger så stort areal.

Sjekkliste

Akser, utsnitt, areal og 3D, enhet og grunnlag, kilde.

  • Søyleakser skal starte på \(0\). Linjediagram kan starte over \(0\) hvis det er tydelig.
  • Riktige tall kan likevel gi en villedende graf.

2.3.2 Velge riktig framstilling

Du har nå lært søylediagram, sektordiagram, krysstabell, prikkplott, histogram og linjediagram. Hvilken skal du velge? Det kommer an på to ting: hva slags variabler du har, og hvilket spørsmål grafen skal svare på. Samme data kan vises på flere riktige måter, men hver måte viser noe og skjuler noe annet.

Læringsmål

Etter dette delkapittelet skal du kunne

  • velge en framstilling ut fra variabeltype og spørsmål, og begrunne valget,
  • forklare hva en framstilling viser og hva den skjuler,
  • vurdere når en tabell er bedre enn en graf.

Velg etter variabler og spørsmål

RegelOversikt over framstillinger
Data og spørsmål Framstilling
Én kategorisk: Hvor mange i hver kategori? Søylediagram
Én kategorisk: Hvor stor del av helheten? Sektordiagram (få kategorier) eller søylediagram
To kategoriske: Henger de sammen? Krysstabell, grupperte søyler
Én numerisk, få observasjoner Prikkplott
Én numerisk, mange observasjoner: Hvordan fordeler verdiene seg? Histogram
Én numerisk over tid: Hvordan endrer den seg? Linjediagram
To numeriske: Henger de sammen? Punktdiagram (kapittel 4)

Hvilken framstilling vil du bruke? Begrunn kort.

  1. Hvordan karakterene på en prøve fordeler seg i en klasse på \(28\) elever.
  2. Hvordan antall elever på skolen har endret seg de siste \(20\) årene.
  3. Om elever på yrkesfag og studiespesialisering har deltidsjobb like ofte.

Hva slags variabler er det, og hva er spørsmålet?

  1. Søylediagram eller prikkplott med én søyle eller stabel per karakter \(1\)–\(6\). Karakter er numerisk diskret med få verdier.
  2. Linjediagram: én numerisk variabel over tid.
  3. Krysstabell med radprosent (andel med jobb i hver gruppe), gjerne vist som grupperte søyler: to kategoriske variabler.

Hva viser, og hva skjuler?

Ingen framstilling viser alt. En tabell viser nøyaktige tall, men skjuler mønstre. Et histogram viser formen, men skjuler de enkelte verdiene. Et sektordiagram viser delene av helheten, men skjuler små forskjeller. Et gjennomsnitt (kapittel 3) skjuler hele fordelingen.

Folketallet i de \(357\) kommunene kan vises som et histogram (2.2.1), eller som en tabell over de fem største og de fem minste kommunene. Hva viser og skjuler hver av dem?

Hva ser du i histogrammet som du ikke ser i tabellen, og omvendt?

Histogrammet viser formen: at de fleste kommunene er små, og at fordelingen er sterkt høyreskjev. Det skjuler navnene og de nøyaktige tallene, og de største kommunene havner utenfor. Tabellen viser navn og nøyaktige tall for ytterpunktene (Oslo \(728\,714\), Utsira \(219\)), men skjuler de \(347\) andre kommunene og hvordan de fordeler seg. Til sammen gir de et godt bilde.

NoteTabell eller graf?

Bruk en tabell når leseren trenger de nøyaktige tallene, eller når det er få tall. Bruk en graf når mønsteret, sammenlikningen eller utviklingen er det viktigste. Ofte er det lurt å ha begge: grafen for å se, tabellen for å slå opp.

AdvarselVanlige feil
  • Sektordiagram for data som ikke er deler av en helhet.
  • Linjediagram mellom kategorier som ikke har noen rekkefølge i tid.
  • Histogram med mellomrom eller søylediagram uten mellomrom.
  • Å velge en flott graf som ikke svarer på spørsmålet.

Oppgaver

Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere.

Nivå 1

Hvilken framstilling passer best?

Gjennomsnittstemperaturen i Bergen hver måned i fjor.
Høyden til \(200\) elever.
Fordelingen av elever på tre utdanningsprogram.
Kjønn og om eleven har deltidsjobb.
Nivå 2

To klasser har samme gjennomsnittskarakter, \(4{,}0\), på en prøve. I klasse A fikk nesten alle \(4\). I klasse B fikk halvparten \(2\) og halvparten \(6\).

Hvilken framstilling ville vist forskjellen?
Hvorfor kan det være viktig for læreren å se forskjellen?

Du har datasettet skolevei.csv fra 1.2.2 med variablene trinn, transport, skolevei (minutter) og antall søsken. Velg en framstilling for hvert spørsmål, og begrunn.

Hvilket transportmiddel er mest vanlig?
Hvordan fordeler skoleveien seg?
Tar elevene på ulike trinn ulike transportmidler?
Kodeoppgaver

Oppgaven skal løses uten PC. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.

Programmet velger diagramtype ut fra variabeltypen. Hva blir utskriften? Skriv antall linjer med «histogram» i svarfeltet.

variabler = ["kategorisk", "numerisk",
             "kategorisk", "numerisk"]
for v in variabler:
    if v == "kategorisk":
        print("søylediagram")
    else:
        print("histogram")
Utfordringer

Lag en faktaside på én side om stortingsvalget i 2025, med to framstillinger som utfyller hverandre. Bruk tallene i 2.1.1. Forklar hva hver framstilling viser og skjuler, og hvorfor du har valgt dem.

Oppsummering

Kategoriske data

Søylediagram, sektordiagram (deler av helhet), krysstabell (to variabler).

Numeriske data

Prikkplott (få), histogram (mange), linjediagram (over tid).

Velg etter

Variabeltype og spørsmål. Spør: Hva viser framstillingen, og hva skjuler den?

  • Tabell for nøyaktige tall, graf for mønstre. Gjerne begge.

2.4 Oppgaver

Oppgavene blander stoff fra hele kapittelet, omtrent som på en prøve.

To klasser svarte på hvordan de kommer seg til skolen:

Buss Går Sykler Sum
2STA 14 6 5 25
2STB 9 12 9 30
Sum 23 18 14 55
Hvor mange prosent av 2STA tar buss?
Hvor mange prosent av 2STB tar buss?
Hvor stor vinkel får «Går» i et sektordiagram for 2STB?
Hvilken framstilling vil du bruke for å sammenlikne klassene?

Ventetiden i minutter for \(16\) kunder i en kundeservice:

\[ 3,\ 12,\ 7,\ 25,\ 5,\ 9,\ 14,\ 2,\ 31,\ 8,\ 6,\ 11,\ 4,\ 18,\ 10,\ 45 \]

Hvor mange kunder ventet i \([0, 10)\) minutter?
Hvor mange ventet \(20\) minutter eller mer?
Hvilken form har fordelingen?

En avis viser strømprisen i to uker: \(1{,}20\) kr/kWh og \(1{,}50\) kr/kWh, som søyler med aksen fra \(1{,}00\). Overskriften er «Strømprisen har mer enn doblet seg!»

Hvor mange ganger høyere ser den andre søylen ut? Svar med én desimal.
Hvor mange prosent økte prisen?
Er overskriften riktig?

Bruk linjediagrammet over medietid i 2.2.2. Skriv et avsnitt på \(4\)–\(6\) setninger til en nyhetssak om hvordan mediebruken har endret seg siden 1991. Bruk tall, og beskriv trender, ikke enkeltår.

2.5 Oppsummering

Kategoriske data

Søylediagram

Én søyle per kategori, mellomrom, akse fra \(0\).

Vinkel i sektordiagram

\[ \frac{\text{frekvens}}{n} \cdot 360^\circ \]

Radprosent

\[ \frac{\text{celle}}{\text{radsum}} \cdot 100\ \% \]

Kolonneprosent

\[ \frac{\text{celle}}{\text{kolonnesum}} \cdot 100\ \% \]

  • Sektordiagram bare for deler av en helhet.
  • Del på totalen for den gruppen spørsmålet handler om.

Numeriske data

Histogram

Like brede klasser \([a, b)\), søyler inntil hverandre, høyde = frekvens.

Form

Symmetrisk, høyreskjev (hale mot høyre), venstreskjev (hale mot venstre).

Linjediagram

Tid langs vannrett akse med like avstander. Trend, variasjon, sesong.

  • Manglende tall er ikke \(0\).

Gode og dårlige grafer

Kuttet akse

\[ \frac{a - s}{b - s} \quad \text{i stedet for} \quad \frac{a}{b} \]

Areal

\(k\) ganger så høy og bred: \(k^2\) ganger så stort areal.

Velg framstilling

Etter variabeltype og spørsmål. Hva viser og skjuler den?

  • Sjekkliste: akser, utsnitt, areal og 3D, enhet og grunnlag, kilde.